NTNU SVT-fakultetet Pedagogisk institutt Til NTNUs hovedside

 

 

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside



PROSJEKTBESKRIVELSE

«Grunnskolens uteareal som pedagogisk ressurs i et samtidig perspektiv»

Hans Petter Ulleberg, Pedagogisk institutt NTNU

Tema

I løpet av 1990-tallet har vi opplevd en fokusering på betydningen av barn og unges fysiske oppvekstmiljø. I denne sammenheng er det kommet flere offentlige utredninger og innstillinger som konsentrerer seg om skolen som en del av barn og unges fysiske oppvekstmiljø. I handlingsplanen «Broen og den blå hesten - handlingsplan for dei estetiske fag og kulturdimensjonen i grunnskulen» (KUF og KD 1995) er dette et tema som gis en god del omtale. Denne handlingsplanen omfatter tiltak som kan fremme den kunstneriske, estetiske og skapende dimensjonen i hverdagen for barn og unge, og legge til rette for den kulturen og leiken barna og de unge selv har.  Målgruppen for handlingsplanen er barn og unge i grunnskolen, og et eget kapittel i handlingsplanen handler om det estetiske miljøet på skolen. I planen omtales det estetiske inne- og utemiljøet slik: «...det estetiske inne- og utemiljøet på skolen skal betrast og elevane skal få kunnskap om sine eigne omgivnader. Offentlege utgreiingar understreker kor viktig det haldningsskapande arbeidet er for å styrkje det estetiske miljøet på skolane. Mange skolebygg og uteanlegg er  i dag i ein slik tilstand at dei kan svekkje den estetiske sansen og kvalitetsmedvetet hos barn og unge.»

Skoledagen for de yngste elevene i grunnskolen skal fra høsten 1997 gi muligheter for lengre økter med konsentrert lek og læring, samt lengre perioder med utelek enn det som har vært vanlig  i skolen slik vi tradisjonelt kjenner den. Opplæringen på småskoletrinnet skal være preget av tradisjoner fra både barnehage og skole, og elevene skal få mulighet til å utforske gjennom leik. «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget.» (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), s. 73). Dette betyr at utforming av areal tilpasset lekeaktiviteter ute og inne vil være av særlig utfordring for den enkelte kommune og skole samt pedagoger og arkitekter. Sentralt, ut fra reformens føringer og intensjoner, blir å legge tilrette for et uteareal som stimulerer elevene til allsidig bevegelse, kreativitet og utfordringer.

Jeg har til hensikt i mitt doktorgradsprosjekt å foreta en større studie av grunnskolens uteareal. I et tidligere arbeid har jeg foretatt en teoretisk studie av skoleanlegget generelt, ut fra ulike teorier om hvordan menneskets samspill med de fysiske omgivelser kan ses på som én faktor blant mange i sosialiseringsprosessen (Ulleberg 1995). I mitt arbeid har det mellom annet blitt vektlagt å vise hvordan skolegården og skolens uteareal har vært gjennom ulike utviklingsfaser, både som fysisk sted og som sted for sosialt samspill. Jeg har analysert hvordan skolegården som sted omtales i nasjonale læreplaner og offentlige publikasjoner. Ut fra en historisk gjennomgang viser jeg hvordan skolegårdens funksjon gradvis har endret seg i den norske grunnskole fra forrige århundre og frem til i dag. Mine analyser viser at skolegården tradisjonelt har vært å regne som en uformell del av læreplanen og skolens innhold, der rammene for aktiviteten gis av aktørene og materiellet, og ikke av pensum og pedagogiske modeller. Først i mønsterplanene av 1971 og 1974 finner vi skolegården omtalt som en del av skolens totale læringsmiljø. Utviklingen siden 1970-tallet i Norge har gått i retning av å legge større vekt på skolegården som læringsmiljø, og som et sted for elevenes trivsel og utvikling. Et sentralt argument i de siste 30 år har vært  å skape et estetisk tiltalende miljø på skolen, der det har blitt fokusert på elevenes deltakelse og medvirkning til uforming av sitt fysiske oppvekstmiljø på skolen.

I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen  kan vi lese i Prinsipp og retningslinjer s. 62 under avsnitt om «Skulen og lokalsamfunnet» at:  «Det er viktig for lokalsamfunnet at det blir lagt tilrettes for variert og allsidig bruk av skuleanlegget, slik at det kan vera ein samlingsstad for ulike kultur- og aktivitetstilbod. [...] Rådsorgana i skulen bør yte sitt i ein sams innsats for å utvikle oppvekstmiljøet for barn og unge og for å få dei med i eit fellesskap som rommar varierte aktivitetar. Ulike sektorar i kommunen, mellom dei skulen, bør samarbeide og leggje tilrettes for at elevane får ta del i den kommunale planlegginga som gjeld barn og unge.» Dette er signaler på ønske om at skoleelevene skal få være med å påvirke skoleanleggets estetiske og fysiske miljø.

Ser vi på «Broen og den blå hesten - handlingsplan for dei estetiske fag og kulturdimensjonen i grunnskulen» (KUF og KD 1995) omtales planlegging og utforming av utearealet slik: «Arbeidet med å betre kvaliteten i omgivnadane våre må begynne med skolen - på haldningsplanet, i undervisninga og i praktisk arbeid for å gjere det indre og ytre miljøet på skolen vakrare. Klasserom, fellesområde og skolegardar kan med enkle middel gi betre tilhøv for arbeid, læring og leik. Ein diskusjon om det fysiske miljøet på skolen bør derfor førast i alle kommunale organ. Lokala og uteområda på skolen må vere funksjonelle for alle brukarane på skolen. Barn og unge må bli stimulert til leik og få høve til å velje aktivitetar og uttrykksformer. Dette har vorte meir aktualisert gjennom grunnskolereforma (GR 97) og innføringa av skolefritidsordninga.»

Av disse utvalgte sitat fra sentrale dokument i Grunnskolereformen av 1997 (GR 97), ser vi at det fysiske utemiljø på skolen er et aktuelt undersøkelsesområde. Da vi samtidig ikke har mye forskning i Norge å støtte oss på, mener jeg det er berettiget å igangsette et forskningsprosjekt, med tanke på kunnskapsproduksjon og empiriske data. Slik jeg vurderer det vet vi i dag ikke nok om det virkelig skjer endringer i utearealets utforming. Samtidig vil det også kunne dokumenteres hvilke forhold som virker bestemmende inn på utformingen av utearealet i skolen. Ut fra mine tidligere analyser (Ulleberg, 1995) vurderer jeg det slik at GR 97 vil stille større krav til utformingen av grunnskolens uteareal enn tidligere.
 

Tidligere forskning innenfor temaet

Forskning på skolens uteareal kan ikke, historisk sett, sies å være noe fremtredende forskningsemne i norsk pedagogisk sammenheng. På 1970 og -80-tallet kom noen publikasjoner fra Grunnskolerådet vedrørende skolens uteareal (Grunnskolerådet 1979, 1985). Men selve skolens uteareal har ikke vært viet noen stor forskningsmessig oppmerksomhet i norsk sammenheng. Slik sett har det i utlandet vært mer aktivitet rundt dette området. Under presenteres noe av den forskningsaktivitet som foregår/har foregått.
 

     
  1. Den engelske forsker Wendy Titman har foretatt en empirisk undersøkelse for å finne ut hvordan skolebarn oppatter og erfarer, eller «leser» som hun sier, skolegårdens ‘budskap’ (Titman 1994). Hun har benyttet seg av en semiotisk tilnærmingsmetode for å få inntrykk og kunnskap om barns opplevelse av ulike skolegårdstyper. Hennes utgangspunkt har vært at elevene vil reagere psykologisk på det fysiske utemiljø på skolen, og at skolegården vil kunne ses på som et sted som kommuniserer, skolegården er å forstå som en tekst på lik linje med bøker, bilder osv. Vi snakker her om et semiotisk fortolkning av det fysiske miljø. Titman mener å finne at skolegården signaliserer noe om skolens holdninger til barn, ut fra hvordan skolegården er tatt vare på og vedlikeholdt. Elevene gir i hennes undersøkelse respons på hvordan de mener skolegården kommuniserer til dem. Barna leser skolegårdens budskap og meninger ut fra en rekke ting i dens fysiske miljø, og mye av dette budskapet og meningen plasserer hun under begrepet ‘skjult læreplan’.
  2. I boken «Breaktime and the school» presenteres en god del forskning fra Storbritannia rundt planlegging og utforming av skolegårder (Blatchford and Sharp 1994). Her er utgangspunktet i en del av rapportene planleggingen av skolens uteareal ved å også trekke elever og lærere aktivt med i prosessen.
     

Samtlige av disse refererte forskningsprosjekt er relevante å ta utgangspunkt i for mitt prosjekt.

Problemstillinger

Jeg ønsker å føre mitt eget arbeid fra hovedfagsoppgaven videre, og utvide perspektivene i en doktorgradsavhandling. Jeg vil undersøke sammenhengen mellom eksplisitt formulerte pedagogiske intensjoner og utforming av grunnskolens uteareal. Jeg vil se utformingen av utearealet i lys av den intenderte pedagogikk som uttrykkes i pedagogikken eller utdanningspolitikkens eget språk. Prosjektet vil hovedsak kosentreres om studier av læreplaner og offentlige utredninger vedrørende skolens uteareal, litteraturstudier og orientering i forskning på feltet samt empiriske studier av skolers uteareal. Jeg vil kort begrunne relevansen av et slikt prosjekt:

Stortinget vedtok i 1994 at den norske grunnskolen skal være 10-årig, og resultatet av dette vedtaket har blitt at at grunnskolen i Norge fra høsten 1997 vil bli et 10-årig skoleløp. Våren 1996 vedtok Stortinget at 6-åringene skal begynne i grunnskolen fra og med skoleåret 1997/98. I odelstingsproposisjoner, stortingsmeldinger og innstillinger til Stortinget legges det avgjørende vekt på de praktiske innslag i hele grunnskolen, og lek og friere aktiviteter blir vurdert som viktige prinsipp i virksomheten for elevene på småskoletrinnet (1-4 klasse) (St.meld.nr 29 1994/95). Grunnskolereformen av 1997 legger, mellom annet, vekt på betydningen av lek og aktivitet i skolehverdagen, spesielt for elevene på småskoletrinnet.

GR 97 har allerede medført store arkitektoniske utfordringer og oppgaver for landets kommuner (som byggherrer og planleggere av nye skoler og ved utbedringer av eksisterende skoler), og min interesse i det henseende er å undersøke hvordan utearealets fysiske utforming og innhold blir påvirket av reformens intensjoner. Jeg ønsker slik sett å foreta en analyse av en samtidig skolereforms betydning for, eller konsekvenser for, grunnskolens fysiske uteareal. Når det fokuseres så mye på betydningen av lek og aktivitet for elevene i den nye 10-årige grunnskolen, ser jeg det som relevant å også problematisere lekbegrepet i reformen.

Læreplanen for grunnskolen 1997 er et politisk og idealistisk dokument, som fremstiller ideelle krav til skolens uteareal. Hvorvidt den enkelte kommune og skole har økonomiske midler til å utbedre/tilrettelegge skolens fysiske utemiljø i tråd med idealet læreplanen uttrykker, vil bli en annen diskusjon. Finner utbedringer av skolens uteareal faktisk sted i den enkelte kommune? Dette spørsmålet kan det søkes å gi svar på gjennom en undersøkelse, der forholdet mellom intenderte idealer og det operasjonaliserte og realiserte resultat av endringer i skolens uteareal, blir undersøkt. Jeg vil undersøke om grunnskolereformens intensjoner fysisk manifesterer seg i utformingen av utearealet, og om skolegården blir utsatt for endringer eller nyskapninger i forhold til slik skolegårder har blitt formgitt tidligere.

Målsettingen med prosjektet vil slik sett være å
1) Gi en historisk oversikt og analyse over utviklingen av den norske grunnskolens uteareal.
2) Ta utgangspunkt i Grunnskolereformen av 1997 og den omtale som skolens uteareal der gies og vurdere hvordan  reformens intensjoner legger føringer på utforming og innhold i skolens uteareal.
3) Problematisere lek-begrepet i GR 97.
4) Foreta empiriske undersøkelser av uteareal ved et utvalg av skoler, hvilket vil omfatte:
a. En beskrivelse av utearealet
b. Undersøkelser som omfatter hvordan brukerne opplever sitt uteareal
c. Hvilke vurderinger og planleggingskriterier som ligger til grunn for utformingen av utearealet på de skolene jeg studerer.

Som en overbygning på mitt prosjekt vil det å se på forholdet mellom intendert, operasjonalisert og realisert innhold av læreplanen bli sentralt. Dette er en problemstilling mellom annet læreplanteoretikeren John I. Goodlad vektlegger i sin læreplanteori (Goodlad et.al 1979). Konkret for mitt prosjekt betyr dette å se på de prinsipper, retningslinjer og intensjoner som GR 97, eller mer presist; L-97,  uttrykker i forhold til skolens uteareal, for så i neste omgang å se hvordan dette blir operasjonalisert av kommunen og den enkelte skole, og til slutt hvordan elever og lærere erfarer sitt uteareal. Her går det et spenn, som omfatter hvordan intensjonene omformes, forstås og settes ut i praksis, og hvordan det endelige resultat oppleves av brukerne. Jeg skisserer her en problematikk som går på å analysere forholdet mellom intensjoner og realiteter, og hvordan implementeringen av læreplanens intensjoner blir. Med andre ord kan dette samles i følgende hovedproblemstilling:

Hvordan påvirker GR 97 utformingen av det fysiske utemiljø ved skolen?

Jeg legger opp til å belyse denne gjennom følgende underproblemstillinger i mitt prosjekt:

- hvordan har grunnskolens uteareal utviklet seg i Norge?
- hvordan reflekterer utearealene ved nye skoleanlegg signalene i GR 97?
- hvordan tilpasses eksisterende utearealer til signalene i GR 97?
- hva virker bestemmende inn på kommunens utforming og planlegging av skolens uteareal?
- hvilken planleggingsfilosofi ligger til grunn for utearealenes utforming?
- hvilken opplevelse av utearealet finner vi hos brukerene av skolens uteareal?

Teori

Skolens uteareal vil representere et sted med bestemt fysisk utforming og innhold. Stedet vil ha sine særegne egenskaper og funksjoner. Edward Relph sier at begrepet ‘sted’ kan betraktes som en spesifisering av et bestemt fysisk rom, og av hva som okkuperer dette rommet (Relph, 1976). Vi vil videre tillegge stedet følelser og mening. Stedet vil da representere noe som bærer av mening og opplevelse, og dette tilegner vi oss gjennom vårt opphold og de aktiviteter vi utfører på stedet. Vår kvalitative opplevelse og vårt kvalitative forhold til stedet, vil etterhvert føre til en bevissthet i oss som individer om hvilken identitet og mening stedet har for oss (ibid.). Sentralt i denne sammenheng er hva stedet i seg selv betyr for individet, hva stedets såkalte ‘genius loci’ er for individet. En slik genius loci (Relph, 1979; Nordberg-Schultz, 1992) vil dannes gjennom vår forståelse og opplevelse av hvordan symboler og andre uttrykksformer er med på å signalisere stedets betydning og innhold. Slik sett vil skoleanlegget som sted, være et uttrykk for holdninger og verdier, og de ulike elementene i et skoleanlegg (bygninger, uteareal, materiell, aktører) kan sies å formidle ulike budskap til aktøren og betrakteren.

Relph hevder at bruk av symboler og budskap bidrar til å skape en stedsbevissthet hos individet. Dette betyr at steder kan forstås utfra deres fysiske og symbolske kvaliteter som samlet gjør de stedsspesifikke. Et slikt utgangspunkt eller forståelse, vil da kunne brukes for å fortolke hvordan brukerene av skolens uteareal opplever stedet som stedsspesifikt og hvilken stedsidentitet de tillegger stedet. Slik Nordberg-Schultz hevder, så er det arkitekturens oppgave å konkretisere stedets ånd - stedets ‘genius loci’. I mitt prosjekt er et av målene å gjøre en omtale av utearealets genius loci gjennom undersøkelser av aktørenes (elever og læreres) opplevelse av den fysiske utforming og planlegging av skolens uteareal. Relph hevder at et sted er et produkt av felles kulturelle og symbolske elementer og prosesser, og at stedets identitet er skapt som en funksjon av de intersubjektive intensjonene og erfaringene kombinert med stedets utseende, bygninger og landskap. Slik å forstå er det altså det fysiske miljø, aktivitetene som finner sted og den mening stedet har for aktørene som bygger opp stedets identitet. Stedets ånd - genius loci - danner individualiteten og unikheten til det enkelte sted.

Med bakgrunn i en slik teoretisk tilnærming - som er i fenomenologisk tradisjon - ønsker jeg å fortolke elever og læreres forståelse og opplevelse av utearealets identitet og genius loci. En slik fenomenologisk tilnærming vil søke å finne den enkelte aktørs umiddelbare opplevelse av utemiljøet. I tillegg mener jeg at dette teoretiske utgangspunkt kan nyttes i undersøkelser på selve beslutnings- og planleggingsprosessen av skolens uteareal, gjennom det at Relph hevder at et sted er et produkt av felles kulturelle og symbolske elementer og prosesser. Er det for eksempel, på tvers av kommuner, enighet om hvordan et godt uteareal bør utformes og hvilken funksjon det skal ha?

I forhold til det Goodlad (1979) kaller ‘elevenes erfarte læreplan’ vil jeg ta utgangspunkt i Wendy Titmans (Titman 1994) analyser. I hennes forskning har hun fokusert på hvordan elevene tolker de signaler skolens uteareal sender dem. Dette er i tråd med Relphs påstand om at symboler og andre uttrykksformer er med på å signalisere stedets betydning og innhold for aktørene. Mine analyser vil ta fortolke hvordan elevene erfarer sitt uteareal, og i forhold til erfart læreplan kan det også foretas en analyse av begrepet ‘skjult læreplan’. Titman hevder at skolegården representerer skolens ‘ethos’ - et symbol på skolens skole-, elev- og læringssyn. Og hennes undersøkelse har forsøkt å vise om det finnes noe vi kan kalle for skjult læreplan, uttrykt gjennom skolegårdens utseende og innhold. Titman konkluderer i sin forskning med at skolegården, gjennom dens formgiving og forvaltning, bringer budskap og meninger til elevene som innvirker på deres holdninger og atferd. Med utgangspunkt i Titmans forskningsresultat er også jeg interessert i å analysere om elevene erfarer noen ‘skjult læreplan’ gjennom utearealets utforming og innhold.

I forlengelsen av å se på skolegården som en del av ‘den skjulte læreplan’ kan også et annet perspektiv anvendes. Tradisjonelt ble skolegårdene utformet som et flatt firkantet areal, ofte tydelig avgrenset i form av et gjerde eller en mur (Ulleberg, 1995). Vinduer i klasserom og inspektør- og rektorkontorene vendte gjerne ut mot skolegården, slik at det lett kunne holdes oppsyn med aktiviteten. Michel Foucault fremhever en mulig hensikt med en slik oversiktlig arkitektur; den er ment å produsere lydige kropper (Foucault, 1994). Foucault viser i sine analyser av arkitekturen at mange av skoleanleggene er planlagt ut fra ønsker om oppsyn, kontroll og disiplin. Innføring av obligatorisk skolegang i Norge, kan betraktes som et gigantisk disiplineringsprosjekt av befolkningen (Aasen 1992), og i denne sammenheng kan man stille spørsmål om ikke skolegårdens og utearealets utforming kan oppfattes som et fysisk læringsmiljø som skal fremme ulike ferdigheter som blant annet lydighet og underordning. Et slikt perspektiv vil da søke å gå bak de eksplisitte pedagogiske og utdanningspolitiske intensjoner med utformingen av utearealet, og fortolke utearealets utforming ut fra et foucaultiansk disiplineringsperspektiv. En slik analyse mener jeg er et spennende bidrag til å skape et helhetlig bilde av skolens uteareal og dens arkitektoniske utforming. Det et foucaultiansk perspektiv kan være nyttig til, er som en fortolkningsramme for nettopp de skjulte mekanismer i skoleanleggets materiell (Donald 1992; Ulleberg 1995).
 

Forskningsopplegg

Ut fra de overstående problemstillinger vil arbeidet kunne disponeres på følgende måte:

1. Innlede med et historisk blikk på utearealet. Dette vil omfatte læreplanstudier og en videreføring av mitt arbeid vedr dette i hovedfagsavhandlingen.

2. Analyse av GR 97 og dens omtale av utearealet. Her vil jeg se på intensjoner og foreta en studie av offentlige grunnlagsdokumenter. Det vil også være aktuelt med intervju av sentrale skikkelser innen KUF som et ledd i analysen av innholdet i L97.

3. Undersøkelse konsentrert om kommunens planleggingsfilosofi og -praksis med  hensyn til skolens uteareal. Hensikten med dette er nettopp å avdekke hvordan den enkelte kommune foretar sin operasjonalisering av GR 97. Her vil også kommunens planleggingsfilosofi analyseres. Metodisk vil dette skje gjennom spørreskjemaundersøkelser i kommuner. Med hensyn til utvalg av kommuner vil jeg på nåværende tidspunkt ikke oppgi noe bestemt antall (her vil jo overkommelighet for prosjektet komme inn som en avgjørende faktor), men skissere at det her vil være relevant å se på ulike kommuner ut fra størrelse og geografisk beliggenhet.

4. En faktisk beskrivelse av uteareal ved de skolene jeg har med i min undersøkelse. Dette betyr at jeg foretar beskrivelse og kartlegging gjennom observasjon, ved å se på nybygde og eksisterende skoler. Utvalget vil begrense seg innenfor de kommuner jeg ser på, jf. pkt. 3, men det må vektlegges at jeg vil ta for meg både nybygde/påbygde og eksisterende skoleanlegg, hvilket betyr minst 2 skoler i hver kommune.

5. Undersøkelse av lærere og elevers opplevelse av utearealet. Dette går på realisering av læreplanen eller den erfarte læreplan. Samtidig vil jeg undersøke hvilke muligheter lærere og elever ser i sin skoles uteareal, hvilket pedagogisk potensiale de tillegger stedet. Her vil jeg foreta både intervju og spørreskjemaundersøkelser.

6. Analyse ut fra intensjoner i GR 97. Dette innebærer en sammenligning mellom kommunens operasjonalisering av GR 97 i forhold til intensjonene som der legges frem i forhold til skolens uteareal, og den realisering av læreplanens intensjoner for utearealet brukerne opplever ved skoleanleggene i undersøkelsen.

7. En sammenfatning som vil ha som målsetting å danne kunnskap om hvordan skolens uteareal faktisk blir vurdert som en pedagogisk ressurs ved de skolene jeg har med i min undersøkelse, med hensyn til kommunalt nivå og skolenivå (lærere og elever). Denne sammenfattende analyse vil gjøres med tanke på prioriteringer (økonomisk) fra kommunens side og hvordan dette virker inn på den fysiske utforming (tilrettelegging i forhold til intensjonene) og hvordan utearealet oppleves/erfares og vurderes av brukerne.

Metode

Av prosjektomtalen over går det frem at jeg skal gjøre studier av læreplaner og doukumenter, foreta intervju og spørreundersøkelser. Dette betyr at jeg rent metodisk vil innbefatte meg med
A. Kvalitativ tekstanalyse av læreplaner, grunnlagsdokumenter, forskning og teori.
B. Kvalitative intervju, med intervjuguide utarbeidet på grunnlag av
i.) den tekstanalyse jeg har foretatt av læreplan og offentlige dokument vedrørende skolens uteareal.
ii.) den forskning og teori jeg har satt meg inn i og bygger på
C. Standariserte spørreskjema, som kommuner og skoler besvarer, utarbeidet på grunnlag av læreplaner, grunnlagsdokumenter, forskning og teori.

Behandlingen av spørreskjemaene (foretas statistisk) og intervjubearbeidelsen vil søke å gi kunnskap om implementeringen av GR 97 og kategorier for planlegging av uteareal og vurdering av uteareal.

Tidsplan

Med tanke på at en dr.polit.avhandling skal gjøres på 3 år, vil mitt arbeide kunne deles inn i tre sentrale hovedfaser.
 

1.år: Sette meg inn i relevant forskning og teori på fagfeltet, metodiske avveininger. Gi en historisk oversikt og analyse over utviklingen av den norske grunnskolens uteareal. Ta utgangspunkt i Grunnskolereformen av 1997 og den omtale som skolens uteareal der gies og vurdere hvordan  reformens intensjoner legger føringer på utforming og innhold i skolens uteareal.

2.år: Foreta empiriske undersøkelser av uteareal ved et utvalg av skoler og kommuner, hvilket vil omfatte a.) Faktiske beskrivelser av utearealet, b.) Undersøkelser som omfatter hvordan brukerne opplever sitt uteareal og c.) Hvilke vurderinger og planleggingskriterier som ligger til grunn for utformingen av utearealet på de skolene jeg studerer.

3.år: Sammenfatning, analyse og diskusjon av mitt materiale.

 

Referert Litteratur

Adams, Eileen: «Learning through landscapes» i: «Skolens landskap - friareal som være- og lærested». Danmarks lærerhøjskoles trykkeri. København 1990

Blatchford, Peter and Sharp, Sonia: «Breaktime and the school». Routledge. London 1994

Donald, James: «Sentimental education». Verso. London 1992

Foucault, Michel: «Overvåkning og straff». Gyldendal norsk forlag. Oslo 1994

Goodlad, John I. et. al.: «Curriculum inquiry. The study of curriculum practice». McGraw-Hill Book Company. New York 1979

Grunnskolerådet: «Erfaringer med skolebygg - skolens uteareal». Grunnskolerådet. Oslo 1979

Grunnskolerådet: «Skoleanlegget som instrument og ressurs for nærmiljøet». Grunnskolerådet. Oslo 1985

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet:«Broen og den blå hesten - handlingsplan for dei estetiske fag og kulturdimensjonen i grunnskulen». KUF og KD 1995

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet: «Skoleanlegg - forbedring og fornyelse». KUF. Kommuneforlaget 1995

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet: «St meld nr 29 (1994-95) «Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig ggrunnskole - ny læreplan». KUF. Oslo 1995

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. KUF 1996

Lindholm, Gunilla: «Skolgårdar». Institusjonen för landskapsplanering. Sveriges Lantbruksuniversitet. Alnarp 1992

Lindholm, Gunilla: «Skolgården - vuxnas bilder, barnets miljø». Sveriges Lantbruksuniversitet. Alnarp 1995

Nordberg-Schultz, Christian: «Architecture, meaning and place». Electa/Rizzoli. New York 1988

Nordberg-Schultz, Christian: «Mellom jord og himmel». Pax forlag A/S. Oslo 1992

Relph, Edward: «Place and placelessness». Pion Press Ltd. London 1976

Titman, Wendy: «Special places; special people. The hidden curriculum of schoolgrounds». WWF UK/Learning through landscapes. Surrey 1994

Ulleberg, Hans Petter: «Skoleanleggets mikrofysikk. En analyse av skolebyggets og skolegårdens sosialiseringsfunksjon». Pedagogisk institutt UNIT-AVH. Trondheim 1995

Aasen, Petter: «Den store innesperringen». i: Aasen, Petter og Telhaug, Alfred O (red.): «Takten, takten, pass på takten». Ad notam Gyldendal A/S. Oslo 1992
 
 
 
 
 


Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.