Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside

I Norge ble det innført skoleplikt i 1739. Siden den gang har den offentlige skole huset, undervist og oppdratt et stort antall barn og unge. Og obligatorisk skolegang har i omfang gradvis opp gjennom historien utviklet seg til å bli et vesentlig innslag i nye generasjoners samfunnsgjørelse. Mye av debatten rundt obligatorisk, offentlig skolegang har dreid seg om forholdet mellom på den ene siden; elevens mulighet for frihet og utfoldelse, og på den andre siden; skolens (og samfunnets) krav til innordning og tilpasning. Flere teoretikere og forskere har mellom annet omtalt skolens form og innhold som utøvelse av makt, disiplin og sosial kontroll (eks Foucault), som undertrykkende (eks Bourdieu, Passeron), som kulturell kontroll (eks Bernstein, Bourdieu). De forskjellige syn som legges frem rundt dette fokuserer gjerne på at skolen er en hierarkisk oppbygd viksomhet, på at skolen presenterer og vektlegger visse kunnskapsformer fremfor andre, på at skolen er mer tilpasset barn fra enkelte samfunnsgrupper enn andre, på at skolen driver kulturell reproduksjon for å holde vedlike gitte samfunnsformer med mer.

Problemstilling: Hvorvidt kan vi karakterisere obligatorisk, offentlig skolegang som disiplinerende (sosialt, kulturelt og kunnskapsmessig)?

For å belyse problemstillingen kan du f eks ta utgangspunkt i følgende litteratur: Petter Aasen Den store innesperringen i: Aasen & Telhaug (red.) Takten, takten…; Liv Kari B Tønnesen Norsk utdanningshistorie; Alfred O Telhaug Utdanningsreformene; Gunn Imsen Lærerens verden, kap 9; Michael Apple Samfunnskrise og læreplankompromisser i: Aasen & Haugaløkken (red.) Bærekraftig pedagogikk.

Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.