NTNU SVT-fakultetet Pedagogisk institutt Til NTNUs hovedside

 

 

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside


MOTIVASJONSBEGREPET

Begrepet om motivasjon tilsier at vi har noe med et motiv å gjøre. Motiv må relateres til at vi har en grunn (reason) for å gjøre noe bestemt. Motivasjonen er et resultat av de motiver vi har. At våre handlinger eller vår atferd i en bestemt situasjon er motivert av et eller annet tilsier videre at motivasjonen er en målsøkende atferd. Og det er dette et eller annet vi skal forsøke å gi et par forslag til. Men først: motivasjon defineres gjerne som en

a. indre tilstand som vekker, styrer og opprettholder atferd (Woolfolk)

b. hvordan følelser, tanker og fornuft tvinner seg sammen og gir farge og glød til de handlinger vi utfører - det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og som gir aktiviteten mål og mening (Imsen)

Motivasjon kan således sies å være en slags spenningstilstand i oss - en drivkraft til handling, og deretter også til læring. Motivasjonen har også det vi kan kalle et retningsaspekt; den virker inn på både om et menneske vil handle og på hva det vil gjøre

INDRE - YTRE MOTIVASJON:

· Motivasjon som har utgangspunkt i individets interesse og nysgjerrighet kaller vi for INDRE MOTIVASJON.

· Motivasjon som ikke bunner i aktivitetene i seg selv, men som er avhengig av at du oppnår en slags belønning for at du gjør en aktivitet, kalles gjerne YTRE MOTIVASJON.

· Forskjellen ligger ikke i atferd, men rettere sagt i personens grunn for handlingen. Vi er da inne på motivet, eller sagt på en annen måte; kan årsaken til handlingen plasseres (lokaliseres) som indre eller ytre - som innen eller utenfor personen? Handler vi på grunnlag av et fritt valg av aktivitet basert på personlig tilfredstillelse og interesse, eller er det en ytre påvirkning som fremkaller handlingen?

Et eksempel: Studentene på ped grunnfag har seg opp av senga en kald januarmorgen og kommer på forelesning kl. 0815. Skjer dette først og fremst av lyst, av plikt eller for å oppnå en anstendig karakter?

· Ved indre motivasjon er lærestoffet eller det å løse en oppgave et mål i seg selv, og elevens oppmerksomhet og innsats er rettet mot det. Aktiviteten kalles da lystbetont, eleven trives og glemmer kanskje til og med tiden fordi han eller hun er så oppslukt av arbeidet. Belønningen for innsatsen ligger i det å mestre: «Nå kan jeg også dette!»

· Ved ytre motivasjon blir lærestoffet eller oppgaven oppfattet mer som en hindring, og da skjer det ofte at man retter fokus mot det å komme seg gjennom eller omgå hindringen så raskt og smertefritt som mulig. Målet for aktiviteten ligger bakenfor; å bli ferdig og komme seg gjennom blir viktigere enn læringen.

Skjematisk fremstilling av tre syn på motivasjon:

1. Behavioristisk: Motivasjonskilde: ytre forsterkning - Innvirkning på motivasjonen: Forsterkere, belønning, incentiver,straff

2. Kognitivistisk: Motivasjonskilde: indre forsterkning - Innvirkning på motivasjonen:Tro, tilskriving/forklaring av suksess og nederlag (attribusjon), forventninger

3. Sosial læringsteori: Motivasjonskilde: ytre og indre forsterkning. - Innvirkning på motivasjonen: Verdien av mål, forventning om å nå målet

LYST TIL Å LYKKES vs ANGST FOR Å MISLYKKES

Atkinson hevdet at det som var avgjørende for resultatet (prestasjonen) av en aktivitet var hvorvidt vi var motivert ut fra lysten til å lykkes eller angsten for å mislykkes.

Han satte dette opp i en formel: Ta (total prestasjonsmotivasjon) = Ts (tendensen til å lykkes) + T-f (tendens til å unngå å mislykkes)

Atkinson hevdet at disse to tendensene alltid virker sammen som konkurrerende handlingsimpulser, og at følgende spenningsforhold gir ulik motivering:

Ts < T-f = vegring mot å ta fatt på oppgaven

Ts > T-f = går i gang med oppgaven

Self-efficacy: Bandura opererer med noen begrep han mener influerer på våre forventninger til en bestemt aktivitet:

a. «Effectance-expectations»: Dette knyttes til hva vi selv forventer at en aktivitet skal gi oss selv/tilføre oss (indre orientering)

b. «Outcome-expectations»: Dette knyttes til forventninger om at den aktiviteten vi deltar i skal forandre noe i vår sosiale situasjon (ytre orientering)

c. Videre fra «Outcome-expectations» innfører Bandura «Outcome-value»; den verdien en aktivitet kan få for vår fremtid vil også bestemme hvor mye innsats vi vil investere i den.


Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.