NTNU SVT-fakultetet Pedagogisk institutt Til NTNUs hovedside

 

 

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside


Integrering av funksjonshemmede i skolen

Noen definisjoner:

Integrere: Innarbeide, samordne
Segregere: Isolere, skille

I regjeringen sin Handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001 er funksjonshemning definert slik:

«Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse

Tilpasset opplæring:
Grunnskolelovens § 7 første ledd bestemmer at
“alle elever har rett til å få opplæring i samsvar med de evnene og forutsetningene de har”.

Regelen slår fast som generelt prinsipp at all opplæring så langt råd er, skal tilpasses den enkelte eleven.
Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, generell del, bygger på at opplæringa skal tilpasses den enkelte.

Spesialundervisning:
Spesialundervisning er særskilt tilrettelagt opplæring for å sikre enkelte elever retten til tilpasset opplæring (jf. gsl § 8, lvgo § 8 og § 11 og vol § 5.)

Eleven skal ha et særlig behov i den forstand at han ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den vanlige opplæringen. Det er en forutsetning at det skal foreligge sakkyndig vurdering før vedtak blir gjort. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2. Benevningen spesialundervisning er i lovverket brukt om det spesielt tilrettelagte opplæringstilbudet som blir gitt etter et slikt vedtak.

Retten til spesialundervisning må vurderes på bakgrunn av det utbyttet eleven kan ha av det konkrete opplæringstilbudet ved skolen.

Litt historikk:

1825: døvstummeskolen i Trondheim. Tilsvarende institusjoner ble opprettet i Kristiania 1848 og i Bergen og Kristiansand 1850.

1861: den første blindeskolen etablert ved det såkalte Blindeinstituttet i Kristiania.

1876: den første Anstalt for Aandelige Abnorme Børn på Vestheim i Kristiania.

Ved lov av 8 juni 1881 om Abnorme børns undervisning, ble det fastslått at det offentlige skal ha ansvar for å etablere et tilstrekkelig antall oppdragelses- og undervisningsanstalter for døvstumme, for blinde og åndssvake barn. Dette er vår første lov om spesialundervisning.

Spesialskoleloven av 1951 påla staten å sørge for undervisningstilbud for ulike grupper funksjonshemmede i egne skoler. De svakeste ble likevel fremdeles vurderte som ikke opplæringsdyktige og hadde derfor ingen opplæringsrett.

Ved en endring i folkeskoleloven i 1955 ble hver kommune forpliktet til å gi hjelpeundervisning til elever med lærevansker, med statlig refusjon av utgiftene.

Debatten om organisering av spesialundervisning skjøt for alvor fart i 1960-åra. I løpet av 1960-tallet ble det rettet kritisk søkelys mot egne, spesialiserte og segregerte skoletilbud for funksjonshemmede, og integreringsideologien med vekt på desentralisering og normalisering fikk økende gjennomslag.

Blomkomiteen fikk i 1969 som mandat å utarbeide forslag til lovregler som kunne erstatte spesialskoleloven av 1951. Blomkomiteens innstilling (avgitt 1970) representerer det til da viktigste bruddet i en historisk tradisjon bygd på et relativt omfattende spesialskolesystem. Blomkomiteen foreslo integrering av flest mulig funksjonshemmede i den vanlige skolen, og foreslo rett til spesialpedagogiske tiltak også for funksjonshemmede barn under skolepliktig alder og for funksjonshemma voksne.

Hovedprinsippene i utgreiingen fra Blomkomiteen ble lagt til grunn ved endringer i grunnskoleloven og lov om videregående opplæring fra 1975, satt i verk fra 1976. Det medførte at spesialskoleloven av 1951 ble opphevet.

 Utgreiingen fra Blomkomiteen førte mellom annet til følgende viktige endringer:
 

Ved en endring i grunnskoleloven i 1987 ble det med virkning fra 1988 presisert at alle barn så langt som mulig skal få gå på den skolen de geografisk hører til.

Ungdom med særlig behov for tilrettelagt opplæring fikk ved lovendring i 1982 førsterett til inntak til videregående opplæring. Samme elevgruppe fikk i 1991 rett til videregående opplæring i mer enn 3 år, når det etter sakkyndig vurdering er gjort vedtak om det. Fra 1994, da all ungdom fikk rett til 3 års videregående opplæring, fikk elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring rett til inntak på primært valgt grunnkurs og mulighet til å få inntil 5 års videregående opplæring.
 
Generelt:
 
Funksjonshemninger kan ha svært ulike årsaker, karakter, omfang og konsekvenser. Avhengig av hvor godt samfunnet legger til rette de ulike tjenestetilbud, vil det virke inn på situasjonen for den funksjonshemma med hensyn til

Verdigrunnlaget og målene for spesialundervisningen i Norge er i samsvar med de mål og verdiene som det er vanlig enighet om internasjonalt. I dag er likeverd og tilpassing grunnleggende prinsipp i norsk skole. Opplæringen skal være tilpasset evnene og forutsetningene til hver enkelt, og den skal være likeverdig med den opplæringen andre får.
 
Den generelle delen av læreplanen (L-93) legger blant annet vekt på  Stortingsmelding om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov

 
 


Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.