hermeneutikk

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside

Hermeneutikk - sentrale dimensjoner:

HERMENEUTIKK
• Den greske guden Hermes hadde i ANTIKKENS HELLAS som oppgave å formidle til menneskene det som lå utenfor grensene for menneskenes forståelserammer, slik at det kunne gjøres tilgjengelig og forståelig for dem. Ordet Hermeneutikk viser nettopp tilbake til guden Hermes, han som skulle være formidleren mellom mennesket og gudene. Han skulle bidra til å gjøre det som var uforklarlig for oss, forklarlig. Hermeneutikken som metode har nettopp som hovedhensikt å gjøre ting tilgjengelig for oss, en metode som skal gi oss økt forståelse gjennom tolkning og forståelse.

Hermeneutikken
• er likevel ikke en ensartet metode eller vitenskapelig fremgangsmåte. Hermeneutikken er i utgangspunktet en tolkningsprosess - en kunst i det å fortolke fenomen. Fenomenet er som regel tekster. Vi skal se litt på tekstbegrepet senere.

seks hovedfaser:
• bibeltolkningsteori
• allmenn filosofisk metodologi
• den språklige forståelsens vitenskap (Schleiermacher)
• humanvitenskapenes metodologiske grunnlag (Dilthey)
• teorier om eksistensen og den eksistensielle forståelsen (Heidegger og Gadamer)
• tolkningssystem for å finne den skjulte mening, f eks bak myter og symboler (Ricoeur)

Hovedskikkelser i hermeneutikken
• SCHLEIERMACHER (1768-1834)
• DILTHEY (1833-1911)
• HEIDEGGER (1889-1976)
• GADAMER (produserer ennå)
• RICOEUR (produserer ennå)

HERMENEUTIKK
• 1654: Hermeneutica sacra sive methodus exponendarum sacrarum litterarum: ”Hellig hermeneutikk eller en metode for tolkning av de hellige skrifter”
• Hermeneutikken som metode endres utover 1700-tallet til å bli en generell metode med allmenne regler for filologisk tolkning av tekster
• HERMENEUTIKKEN som vitenskapelig metode: Kommer som en reaksjon fra humanvitenskapen mot det kvantitative paradigmet)

W Dilthey: ”Man forklarer naturen, mennesket forstår man”:

To virkeligheter som kan beskrives ut fra:
• NAT.VIT                HUMAN.VIT
• Forklare                   Forstå
• (Natur)                     (Kultur)
• Kausal logikk          Tolkning

Ernst Schleiermacher (1768-1834): • Gjorde banebrytende innsats ved å forvandle hermeneutikken fra teksttolkningslære til kunsten å forstå alle slags utsagn og tekster gjennom tolkning
• Språklig forståelse og psykologisk forståelse og tolkning
• Divinatorisk metode: å forvandle seg selv til den andre for på den måten å nå fra til hans individualitet på en direkte måte. Forståelse blir også Innlevelse (Einfühlung)
• Hermeneutikkens oppgave blir dermed å rekonstruere tekstforfatterens psykiske liv, årsakene til hans følelser, intensjonene bak hans verk. Gjenskape betydningen av et gitt utsagn.
• Ønsket om en allmenn HERMENEUTIKK: samkjøring av ulike hermeneutiske retninger/teori som skulle danne grunnlag for en generell teori for tolkning. Forutsetter at mennesket produserer MENING.
• Hva er så tolkning av en tekst? Ifølge S: man må være ute etter å finne forfatterens intensjon. Dette krever ”Einfühlung” fra tolkerens side (innlevelse i forfatteren)
• ”Forstå forfatteren bedre enn forfatteren selv”, men: Dette kan jo tolkes også dithen at man skal forstå forfatteren annerledes (eks på nytolkning av S fra bl a Ricoeur, Szondie, Frank)
• S lever og tenker i et romantisk-idealistisk 1800-talls Tyskland Wilhelm Dilthey (1833-1911) • Ikke like romantisk som Schleiermacher
• Formulerte en kritikk av den historiske fornuft
• Hevdet at det finnes en grunnleggene forskjell mellom kultur - og naturvitenskap
• Opplevelse - utrykk - forståelse
• Hva mennesket er kan bare historien fortelle det
• Lever i et nytt Tyskland dominert av naturvitenskap

Anvender Schleiermachers HERMENEUTIKK som et ledd i en vitenskapsteorietisk diskusjon mot naturvitenskapen Hermeneutikken skal Forklare, men meste av alt FORSTÅ forfatterens intensjoner
Studere historien (som menneskelige handlinger)
Hermeneutikken blir en vitenskapelig legitimering av humanvitenskapen, altså først og fremst en METODE under Dilthey
Naturen forklarer vi – sjelslivet forstår vi
Det er mulig å skape en objektiv hermeneutikk
Inspirert av Hegel og hans begrep om verdensånd

Martin Heidegger (1889-1976)

Har Husserl som sin lærer og preges av at han søker en syntese mellom HERMENEUTIKK og fenomenologi
Fokuserer på menneskets tilværelse (DASEIN); dets forståelse av verden
Mennesket er tolkende
Ontologiserer Hermeneutikken: hva kjennetegner menneskets tilværelse?
”Det finnes noe som er før (vor) vår opplevelse av tingene; en for-forståelse som gjør til at vi allerede tolker noe i det vi ser det/opplever noe
en humanistisk filosofi i bunnen – eksistensiell HERMENEUTIKK

• Existensiell Herm forsøker å forstå menneskets verden gjennom en dyptgående analyse av den menneskelige eksistens grunnbetingelser

mennesket som det forstående dyret
den hermeneutiske sirkel er både utenfor og innenfor oss selv
mennesket er rettet mot alt annet værende
å være i verden er forstående åpenhet for verden
vi er kastet inn i den situasjon vi befinner oss i (Befintlichkeit)

Hans Georg Gadamer

Elev av Heidegger - hermeneutikk som eksistensiell filosofi
Skaper en syntese av den tyske HERMENEUTIKK I VERKET : WAHRHEIT UND METHODE (1960)
Leseren (resepsjonen) i forhold til teksten blir interessant: en forskyvning fra forfatter til leser
Språket er ikke bare et uttrykk for tanker og handling, men også et spill – språket er ”noe man bor i”. Dermed er det mer i språket enn våre bevisste intensjoner
Fokuserer også på metoder for å lese en tekst:
DASEIN = leserens horisont
Men TEKSTEN har også en horisont
Derfor skal man søke en horisontsammensemeltning
Vi bør forstå en tekst som et spill: vi må miste oss selv i spillet/leken med teksten (som vi kan la spillet ”ta oss” i fotball f eks)
Vi blir fanget i spillet, revet med – det ”fører oss” som i en dans
Vi forvandles gjennom horisontsammensmeltningen
Mennesket er historisk – historikaliteten før – nå – fremtid
Betoner språket som tankens grense

Spillet og leken som et metafor for tolkningsprosessen
S/L har regler og enhver spiller følger disse, men man utvikler også sitt eget spill
Spilleren dras inn i spillet;: det gir mening for deltakerene når de gir seg hen til spillet og gir til spillet hva man selv evner å tilføre det. Ikke bare et regelspill men et spill man bidrar til og omformer til noe nytt, noe annet.
Hermeneutisk tolkning blir å gi seg inn i et spill, forstått som å utvikle et forholdningssett som minner om lek og spill med sine egne regler. En bevissthet om de regler som gjelder, en hengivenhet og åpenhet i den hermeneutiske prosessen blir dermed grunnleggende iflg Gadamer – ”La seg lede av spillet”.
(Ricoeur vil imidlertid også ha med mistanken og problematiseringen rundt dette med hengivenheten; vi må også ha en viss kritisk distanse i den hermeneutiske prosessen sier han.)
Forforståelsen og forståelseshorisont:
Vi er betinget av at vi er historiske
Vi bærer alltid med oss forforståelsen – vi er forforståelsen
Forforståelsen blir og er helt avgjørende for vår forståelse
Det finnes ingen objektiv, forutsetningsløs forståelse

• Dette gir enorme konsekvenser for hermeneutikken som vitenskap. Havner vi så i kaos? Nei: Gadamer sier at siden hermeneutikken har en dialogisk struktur, at vi sammen andre og sammen teksten kan oppnå en forståelse som modifiserere vår forforståelse; gir oss en eksistensiell sannhet.
• Forforståelsen er det sammen som fordom. Vi har:Sanne fordommer OG Falske fordommer
• En virkningshistorisk bevissthet: å vite at man er påvirket av og betinget ut fra at forforståelsen virker inn på fordommene. ”Den hermeneutiske tolkning”

Teksten hos Gadamer: Noe som gjør krav på sannhet
Et respektfullt forhold til teksten
Teksten bygger på en form for eksistensiell sannhet
Tolkningen er et møte mellom tolker og tolkningsobjekt
Skal oppnå en horisontsammensmeltning / Fusion oF Horizons
Hva er så en horisont? Noe som vi ser ut fra: det PERSPEKTIV vi har/besitter
Horisonten forandres dermed ut fra perspektivet
Hermeneutikken må derfor søke å smelte sammen horisonter: eksempelvis tolkerens og tekstens horisont.
Ut fra den informasjon man har tolke ut fra den andres perspektiv; men uttolkeren er ansvarlig for horisontsammensmeltningen
Dette kan minne om konsensustenkning, men dette forutsetter IKKE at toleranse er en forutsetning eller betingelse for forståelsen. Forståelse er ikke synonymt med toleranse.

Gadamer hevder følgende:

Det finnes ingen objektiv hermeneutikk
Vi er historiske vesen og kan ikke fri oss fra/stå utenfor tradisjonen
Forforståelsen medvirker i all vår forståelse og derigjennom også tradisjonene
Tolkningsobjektet stiller spørsmål til oss og er også ett svar på spørsmål som omgivelsene stiller/har stily
Hermeneutikkens mål er å få horisontene til å smelte sammen
Hermeneutikken forutsetter samme hengivenhet som vi viser i lek og spill
Hermeneutikken handler om å tolke tekstens sak
Tolkeren må være åpen for sannheten i en tekst eller i et kunstnerisk verk

Paul Ricoeur • Søker løsninger på human- og samfunnsvitenskapens tolkningsproblem
• Ricoeur er imidlertid mer skeptisk enn Gadamer : Teksten hos Ricoeur: man må mistenkeliggjøre, avsløre teksten
• Slektskapet med Dilthey er tydelig
• hermeneutikk er for Ricoeur ”Teorien om de regler som styrer exeges, dvs tolkning av en bestemt tekst eller tegnsamling som kan bestemmes som tekst”.
• Spor av menneskelige livsytringer og menneskelige handlinger kan sammenliknes med tekster og tolkes som tekster
• teksten skal tolkes ikke forfatterens hensikter med teksten

Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.