NTNU SVT-fakultetet Pedagogisk institutt Til NTNUs hovedside

 

 

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside


Hermeneutikk - sentrale dimensjoner:
HERMENEUTIKK
• Den greske guden Hermes hadde i ANTIKKENS HELLAS som oppgave å formidle til menneskene det som lå utenfor grensene for menneskenes forståelserammer, slik at det kunne gjøres tilgjengelig og forståelig for dem. Ordet Hermeneutikk viser nettopp tilbake til guden Hermes, han som skulle være formidleren mellom mennesket og gudene. Han skulle bidra til å gjøre det som var uforklarlig for oss, forklarlig. Hermeneutikken som metode har nettopp som hovedhensikt å gjøre ting tilgjengelig for oss, en metode som skal gi oss økt forståelse gjennom tolkning og forståelse.

Hermeneutikken
• er likevel ikke en ensartet metode eller vitenskapelig fremgangsmåte. Hermeneutikken er i utgangspunktet en tolkningsprosess - en kunst i det å fortolke fenomen. Fenomenet er som regel tekster. Vi skal se litt på tekstbegrepet senere.

seks hovedfaser:
• bibeltolkningsteori
• allmenn filosofisk metodologi
• den språklige forståelsens vitenskap (Schleiermacher)
• humanvitenskapenes metodologiske grunnlag (Dilthey)
• teorier om eksistensen og den eksistensielle forståelsen (Heidegger og Gadamer)
• tolkningssystem for å finne den skjulte mening, f eks bak myter og symboler (Ricoeur)

Hovedskikkelser i hermeneutikken
• SCHLEIERMACHER (1768-1834)
• DILTHEY (1833-1911)
• HEIDEGGER (1889-1976)
• GADAMER (produserer ennå)
• RICOEUR (produserer ennå)

HERMENEUTIKK
• 1654: Hermeneutica sacra sive methodus exponendarum sacrarum litterarum: ”Hellig hermeneutikk eller en metode for tolkning av de hellige skrifter”
• Hermeneutikken som metode endres utover 1700-tallet til å bli en generell metode med allmenne regler for filologisk tolkning av tekster
• HERMENEUTIKKEN som vitenskapelig metode: Kommer som en reaksjon fra humanvitenskapen mot det kvantitative paradigmet)

W Dilthey: ”Man forklarer naturen, mennesket forstår man”:

To virkeligheter som kan beskrives ut fra:
• NAT.VIT                HUMAN.VIT
• Forklare                   Forstå
• (Natur)                     (Kultur)
• Kausal logikk          Tolkning

Ernst Schleiermacher (1768-1834):
• Gjorde banebrytende innsats ved å forvandle hermeneutikken fra teksttolkningslære til kunsten å forstå alle slags utsagn og tekster gjennom tolkning
• Språklig forståelse og psykologisk forståelse og tolkning
• Divinatorisk metode: å forvandle seg selv til den andre for på den måten å nå fra til hans individualitet på en direkte måte. Forståelse blir også Innlevelse (Einfühlung)
• Hermeneutikkens oppgave blir dermed å rekonstruere tekstforfatterens psykiske liv, årsakene til hans følelser, intensjonene bak hans verk. Gjenskape betydningen av et gitt utsagn.
• Ønsket om en allmenn HERMENEUTIKK: samkjøring av ulike hermeneutiske retninger/teori som skulle danne grunnlag for en generell teori for tolkning. Forutsetter at mennesket produserer MENING.
• Hva er så tolkning av en tekst? Ifølge S: man må være ute etter å finne forfatterens intensjon. Dette krever ”Einfühlung” fra tolkerens side (innlevelse i forfatteren)
• ”Forstå forfatteren bedre enn forfatteren selv”, men: Dette kan jo tolkes også dithen at man skal forstå forfatteren annerledes (eks på nytolkning av S fra bl a Ricoeur, Szondie, Frank)
• S lever og tenker i et romantisk-idealistisk 1800-talls Tyskland
Wilhelm Dilthey (1833-1911)
• Ikke like romantisk som Schleiermacher
• Formulerte en kritikk av den historiske fornuft
• Hevdet at det finnes en grunnleggene forskjell mellom kultur - og naturvitenskap
• Opplevelse - utrykk - forståelse
• Hva mennesket er kan bare historien fortelle det
• Lever i et nytt Tyskland dominert av naturvitenskap
Martin Heidegger  (1889-1976)
• Existensiell Herm forsøker å forstå menneskets verden gjennom en dyptgående analyse av den menneskelige eksistens grunnbetingelser
Hans Georg Gadamer
• Dette gir enorme konsekvenser for hermeneutikken som vitenskap. Havner vi så i kaos? Nei: Gadamer sier at siden hermeneutikken har en dialogisk struktur, at vi sammen andre og sammen teksten kan oppnå en forståelse som modifiserere vår forforståelse; gir oss en eksistensiell sannhet.
• Forforståelsen er det sammen som fordom. Vi har:Sanne fordommer OG Falske fordommer
• En virkningshistorisk bevissthet: å vite at man er påvirket av og betinget ut fra at forforståelsen virker inn på fordommene.
”Den hermeneutiske tolkning”
Gadamer hevder følgende:
Paul Ricoeur
•  Søker løsninger på human- og samfunnsvitenskapens tolkningsproblem
• Ricoeur er imidlertid mer skeptisk enn Gadamer : Teksten hos Ricoeur: man må mistenkeliggjøre, avsløre teksten
• Slektskapet med Dilthey er tydelig
• hermeneutikk er for Ricoeur ”Teorien om de regler som styrer exeges, dvs tolkning av en bestemt tekst eller tegnsamling som kan bestemmes som tekst”.
• Spor av menneskelige livsytringer og menneskelige handlinger kan sammenliknes med tekster og tolkes som tekster
• teksten skal tolkes ikke forfatterens hensikter med teksten
 
 
 


Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.