Tilbake til Hans Petter Ullebergs side

(Kilde: Collins Dictionary of Sociology)

II. VITENSKAPSTEORI
• HVA ER VITENSKAP?
– En måte å tenke på ut fra:
• empiriske undersøkninger
• basis i teori
• en bestemt skepsis til og med mot ens mest kjære teorier
– Et sosialt prosjekt
• å dele tanker skaper forskersamfunn

III. Historisk bakgrunn

• Nikolaus Kopernikus (1473-1543) ”Solen, ikke jorden, er midtpunktet for planetenes bevegelser”
• Francis Bacon (1561-1626): ”Kunnskap er makt”
– Vitenskapens oppgave er å gi menneskene herredømme over naturen for å utnytte den mest mulig til materielle formål.
Gallileo Gallilei (1564-1642)
• ”Man skal måle alt som kan måles, og gjøre det målelig som ennå ikke er det”.
– Mekanistisk naturanskulese: Årsaker til og forklaring på fenomen
– Sekularisering: naturen ikke lenger noe mystisk, guddommelig, men en rent mekanisk innretning mennesket kan måle og veie.
– Kvantifiserer naturvitenskapen og grunnlegger utviklingen av den nye mekanikken og fysikken, og således naturvitenskapen i den nyere tid
Johannes Kepler (1571-1630) Arbeider ut fra ”Hypotetisk-deduktiv-metode”
– hypoteser om planetenes baner rundt solen testes, verifiseres eller forkastes, og etter hvert kommer man gjennom de rette hypoteser frem til en teori om dette ut fra om hypotesene stemmer eller ikke med faktiske observasjoner. (”Hvis teorien er riktig så må planeten Mars befinne seg på et bestemt sted på himmelen på et bestemt tidspunkt osv.” - Fra teori til lov)

IV. Deduktiv - induktiv

• Deduktiv og Induktiv forskning. Deduktiv forskning refererer til det vi kaller hypotetisk deduktiv forskning. Utgangspunktet er da teori, og man utleder problemstillinger (kalt hypoteser) fra teorien og disse styrer det meste av forskningsprosessen ved valg av metodisk opplegg, dataomfang og analyse. Vi har altså en teori, dermed setter vi opp noen antakelser om denne teorien og tester denne ut i forhold til empiri. På denne måten får vi enten bekreftet (verifisert) eller avkreftet (falsifisert) de hypotesene vi har ut fra teorien. Målet med dette er å til stadighet forbedre den teori vi har eller rett og slett forkaste den hvis vi ikke får bekreftet den ut fra empiriske forhold.

• Induktive tilnærminger i forskningen er det derimot observasjon og analyse av fenomen som danner utgangspunktet for å lage problemstillinger eller teori. Motsatt av deduktiv metode. Man opererer med såkalte arbeidshypoteser underveis, og disse danner grunnlaget for at man utvikler en teori i direkte interaksjon med empirien. Og dette skaper grunnlaget for en slags hypotesetesting og hypostesformuleringer underveis i prosessen. Eks: Utsagnet ”Alle svaner er hvite”. Ut fra x antall observasjoner kan vi så slutte at alle svaner er hvite. Men vi kan aldri vite om det finnes en svart en før vi har sett den...Utgangspunktet er gjerne et opplevd problem/fenomen som vi ønsker å se nærmere på.

Vi kan si det slik:
• deduktiv: teori sjekkes mot praksis
• induktiv : praksis danner utgangspunkt for teoribygging.

V. Positivisme

• Positivismen har sitt utspring i naturvitenskapene (fysikk, matematikk, logikk, osv), men dens metoder og synsmåter har også bredt seg til andre vitenskapsområder. Positivistene vil gjerne tro på absolutt kunnskap. Positivismen eller den positivistiske tradisjon er gammel i vestens tenkning. Selve ordet dukket ikke opp før først på 1800-tallet, innført av sosiologen August Comte (1798-1857). Begrepet viser til at man vil bygge på en positiv, det vil si sikker kunnskap.
Positivismen begynte som en positiv tendens; den reagerte mot religiøse dogmer og metafysisk spekulasjon og krevde en tilbakevening til observerbare data

• Den positivistiske vitenskapen skulle fremskaffe lover for samfunnet og legge grunnlaget for en samfunnsmessig  (sosial) ingeniørkunst
• Positivismen legger ikke vekt på samfunnsforskningens politiske, historiske og sosiale funksjoner; dette ligger utenfor vitenskapen (jf Weber)
• Men positivismen har gjennom sitt kritiske syn på vitenskapelige belegg og strengheten i sin vitenskapelige argumentasjon, bidratt til å befri samfunnsforskningen fra mytiske og hverdagslige forestillinger

• De nye samfunnsvitenskapene (eks: sosiologi, psykologi, pedagogikk) skulle ut fra det positivistiske tenkesett følge de eksperimentelle kvantitative metoder som ble brukt innefor de etablerte naturvitenskapene, spesielt var fysikkens metoder et forbilde
• Samfunnsvitenskapens mål ble å forutsi og kontrollere menneskers adferd. Vitenskapelige utsagn skulle bygge på observerbare data; iakttakelsen av data og tolkningen av deres mening skulle holdes strengt fra hverandre

• Vitenskapelige fakta skal være objektive og kvantifiserbare
• Data skal være utvetydige, og intersubjektivt reproduserbare (etterprøvning)
• Vitenskapelige utsagn bør være verdinøytrale; fakta skal skilles fra vurderinger og vitenskap fra politikk (jf Weber)
• Forskeren skal være nøytral og ikke påvirke studieobjektet: distanse - objektivitet

VI. Utvikling innen positivismen:

Logisk positivisme – deduksjon
Empirisk positivisme - induksjon
Nypositivisme (Frage, Russel, tidlig Wittgenstein)
Logisk språk som overensstemmer/matcher virkeligheten
”Klorineffekt” på språket – fjerner smuss/upresisheter
Nøytralt og ekte ”Observasjonsspråk”: en faktisk beskrivelse av virkeligheten

VII. Weber
hevder i talen”Vitenskap som livskall” (1917) at
• vitenskapen inngår i stadig flere av samfunnets sektorer som et ledd i den vestlige rasjonaliseringsprosessen. Målene i den prosess er kontroll og klarhet. Faren er imidlertid et kaldt samfunn (Iron-cage - Jernbur rundt oss)
• Og,, hevder Weber; vitenskapen har ikke evnet å gi livet og naturen mening. Vi snakker da om at avmystifiseringen av verden har sin begrensning. Men dette er heller ikke vitenskapens funksjon:
• Vitenskapen skal uttale seg om fakta (herunder også sosiale fakta). Disse uttalelsene har en annen karakter enn uttalelser om verden. Forskning har ingenting med religion eller politikk å gjøre; ”kateterets autonomi fra politikken; læreren som verken prest eller politiker”.

VIII. Kritikk av positivismen
• Det kommer en reaksjon på positivismen fra indre og ytre hold:

• INDRE kritikk: Den senere Wittgenstein: Språk er praksis – ikke en neutral beskrivelse av verden
• T Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoner og paradigmer: vitenskapsmenn arbeider og tenker innenfor tradisjoner, og disse tradisjonene styrer deres oppfattelse av virkeligheten og metoder for hvordan man kan forklare verden, av hvordan forskning skal bedrives. Dette er imidlertid noe som kan endres: en ny, grunnleggende oppdagelse (revolusjon) får forskerene til å endre grunnoppfatninger og de begynner å forske på verden på en ny måte (paradigmeskifte)

YTRE kritikk:
• Positivismen kritiseres av Humanvitenskapen: spesielt Hermeneutikken og de kvalitative metoder
• W Dilthey sa at ”naturen forklarer vi, mennesket forstår vi” – skiller altså mellom naturvitenskap og humanvitenskap. Vi kan ikke bruke naturvitenskapelige metoder for å forstå menneskelige handlinger
• Kvalitative metoder søker gjerne etter mening hos individene, individets intensjoner for sine hadlinger, og den kan vi få fatt i gjennom et nært forhold til f eks deltakerne i en undersøkelse. Eks det kvalitative intervju som bygger på et samspill mellom mennesker. Her blir forskeren et instrument i seg selv (tolkning, interaksjon)

IX. HERMENEUTIKK
• HERMENEUTIKKEN som metode: Kommer som en reaksjon fra humanvitenskapen mot det kvantitative paradigmet
W Dilthey: ”Man forklarer naturen, mennesket forstår man”
To virkeligheter som kan beskrives ut fra:

NAT.VIT                HUMAN.VIT
Forklare                   Forstå
(Natur)                     (Kultur)
Kausal logikk          Tolkning

X. Fenomenologi
• Fenomenlogien grunnlas av Husserl i slutten av forrige århundre og som siden har blitt utviklet  som eksistens-filosofi av Heidegger, og senere i eksistensiell og dialek-tisk retning av Sartre og Merlau-Ponty. Hovedemnet for fenomenologien var først bevisstheten og erfarenheten til mennesket, men utvikles senere av Heidegger til å om-fatte den menneskelige livsverden og hos Sartre den menneske-lige handlingen. Husserl plasserer seg mellom POS og HERM. Skiller seg fra Dilthey bl a ved at Husserl har andre vitenskapelige intensjoner: grunnlegger viten-skapen fenomenologisk. Vår erfarenhet med fenomenene vil senere påvirke vår opplevelse av empirien. Forutsetter egentlig samme virkelighet som POSITIVISMEN, men Husserl mener at fenomenologien kommer forut for positivismen.

• Merlau-Ponty:”Alt hva jeg vet om verden, til og med det jeg vet gjennom vitenskapen, vet jeg ut fra min egen synsvinkel eller ut fra en opplevelse av verden der vitenskapens symboler i seg selv ikke skulle bety noen ting. Hele vitenskapens verden er oppbygd på den levde (erfarte) verden, og om vi ville strengt forestille oss verden i seg selv og virkelig verdsette dens mening og rekkevidde må vi gjenoppvekke denne opplevelsen av verden, som vitenskapen bare er et uttrykk for.”

• Sagt på en annen måte: geografiens kart er således en abstraksjon av det landskap der vi først lærte oss hva en skog, et fjell eller en elv er. I dette fenomenlogiske forholdningssett ligger de kvalitative  studiene av individets opplevelser av sin verden til grunn for de mer abstrakte vitenskapelige studiene av den sosiale verden. Det handler om en måte (metode) vi kan få tilgang til individets grunnleggende opplevelse av livsverden. En slik metode er f eks det kvalitative intervju.

XI. Kvalitativ forskning
• Kvalitativ av latin qualitas som  betyr: beskaffenhet, egenskap, sort
• Metode (opprinnelig gresk metod: en vei som leder til målet): Kvalitativ metode er systematisert kunnskap om hvordan man går frem for å betegne beskaffenheten hos noe (et fenomen)
• Tre hovedtradisjoner: etnografi; hermeneutikk; fenomenologi. Alle anvendes i pedagogisk forskning i dag
• Man søker ikke å kvantifisere objektive data, men å tolke meningsfulle relasjoner

XII. Kvalitativ og kvantitativ forskning
• Et tilbakevendende krav innenfor moderne samfunnsvitenskap har gjerne vært at vitenskapelig kunnskap skal være kvantitativ.Eks 1: ”Kvantitativ forskning som söker en vetenskaplig förklaring kan helt enkelt betecknas som det vetenskapeliga tilvägagångssättet” (Calder 1977). Eks 2:”Den utsträkning i vilken observationerna kan kvantifieras (översättas til siffror) är ofta ett gott tecken på en vetenskaps mognad” (Mussen, Conmger & Cagan 1977).
• Men: Kvalitative og kvantitative metoder er verktøy, og deres anvendbarhet avhenger av hvilke forskningsspørsmål (problemstillinger) som stilles.
Kilde: S Kvale (1997) ”Den kvalitativa forskningsintervjun”

XIII. Generalisering
• Når en generaliserer abstraherer en bort konteksten. Som tidligere nevnt vil generalisering ha sammenheng med det verdensbildet forskeren har sympati med,
• VIRKELIGHETSSYN – KUNNSKAPSSYN – VITENSKAPSSYN – METODESYN
• og dermed vil forskjellige innfallsvinkler og metoder få innpass i forskningen.

XIV. Verdier
• Kvalitativ forskning opererer med små og formålstjenlige utvalg. Dette betyr at en ikke kan generalisere utover det utvalget man har, sett i relasjon til tid og kontekst. Kvantiativ forskning kritiserer den kvalitative for å være subjektiv og selektiv. De mener at forskeren ikke er nøytral og verdifri i sine funn og at mennesket blir et for lite pålitelig instrument og for åpen for feilkilder. Dermed sies det at overførbarheten ikke er mulig, da det ikke er tilstrekkelig kontroll over forskningssituasjonen. Argumentet mot en slik påstand vil være det Thomas Kuhn sier: all forskning - kvalitativ eller kvantitativ - er uansett verdiladet da den er sosialt konstruert. Derfor er verdidebatten meningsløs.

XV. Trender i dagens forskning
• løpet av de siste 50 år har den positivistiske vitenskapsfilosofien tapt noe av sin posisjon. Positivismen oppfatter samfunnsvitenskapen som naturvitenskapen: den skal bygge på objektive kvantifiserbare data og ha forutsigelse (prediksjon) og kontroll av andres atferd som mål. I dag skjer det en forskyvning mot filosofiske strømninger som ligger humanvitenskapene nære, deriblant det vi kaller en postmoderne sosial konstruksjon av virkeligheten, hermeneutisk tolkning av teksters mening, fenomenologisk beskrivelse av bevisstheten og en dialektisk lokalisering av motsigelser i menneskelig virksomhet til sosiale og historiske sammenhenger. Dette kan bero på at man i dag er interessert i tema som erfaring, mening, livsverden, samtale, dialog, fortelling og språk.
 
 
 

Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.