NTNU SVT-fakultetet Pedagogisk institutt Til NTNUs hovedside

 

 

Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside


Jean-Jaques Rousseau (1712-1778)

· kort biografi: Født i Genéve, Sveits 1712 · Levde et omflakkende liv som ung · Dro til Paris for å bli rik på et notesystem · Livnærte seg på «smuler fra de rike franske damenes bord» · Innledet mange forhold til kvinner · Fikk etterhvert 5 barn med en av dem: Therese La Vasseur, men alle Rousseaus barn ble sendt på barnehjem · Skrev «Diskursen om vitenskapen og kunsten» i 1750 og ble tatt inn i det gode selskap av franske kulturkritikere og filosofer · I 1762 kom ««Emile» - eller om oppdragelsen» hans mest kjente verk · «Emile» ble bannlyst og brent på bål for sitt radikale innhold, og mottakelsen av boken fører til at Rousseau blir en forfulgt mann i mange år · Rousseau blir etter sin død i 1778 blir han likevel hyllet som en helt og en stor tenker, og hans ideer lever i pedagogikken i dag. · Drømmer vi fortsatt om et enklere, selvforsynt anti-kommersielt samfunn i pakt med naturen?

· om boken «Emile»: · I «Emile» fremmes troen på en naturlig oppdragelse - i pakt med naturen og i takt med barnets utvikling og forutsetninger · Læring gjennom aktivitet og erfaring er hovedprinsippene · Barnet er fra naturen godt - det er samfunnet og kulturen som virker ødeleggende · Emile oppdras på landet, skånet for det urbane fordervende samfunn · Emile skal møte et tilrettelagt læringsmiljø av sin veileder og livsvenn · Emile skal ikke lese bøker før han er 15 år, men høste kunnskap ut av sine erfaringer · «Emile» er boken om oppdragelse for gutter, jenter skal fortsatt oppdras til føyelighet og underdanighet · Religiøs opplæring skjer først ved 15 årsalder. Da er barnet mentalt modent for slikt. · Rousseaus tanker lever fortsatt i dagens progressive pedagogikk, og hadde stor innflytelse både i det 19. og 20. århundrets reformpedagogiske bevegelse

· grunntankene i «Emile»: Mennesket er godt fra Skaperens hånd. Alt forderves under menneskenes hender. Barndommen har sin selvstendige verdi. Emile oppdras isolert fra andre mennesker og samfunnet, da disse representerer en fordervet kultur og et korrupt samfunn. Barndommens egenart viktig da dette høynet respekten for barn. Barn får på denne måten oppleve gledene ved det å være barn og utfolde seg fritt, samtidig med at de i denne fasen får utvikle sine evner og muligheter og dermed forberedes for det samfunn Rousseau ønsket.

· oppdragelse gjennom natur, mennesker og ting: Frem til 15 årsalderen skal barnet forberedes gjennom erfaringer med natur og ting. Andre mennesker først etter denne tid. En skal ha en basis med egenkunnskap å vurdere verden ut fra. Mellom annet en negativ oppdragelse som skulle beskytte eller fremme fraværet av feil og misoppfatninger. Dette skulle bidra til at barnet ikke møtte det det ikke var modent for ut fra fornuftens utvikling, og veilederen tilrettelegger for gode læringssituasjoner. Ikke før en er 15 skal en få muligheten til å lese og sette seg inn i andre oppfatninger enn de en selv har kunnet erfare.

· møtet med de kulturelle verdier: Møtet med kulturen først etter 15 år. Inntil da, en forberedelse og oppdragelse basert på egenaktivitet, opplæring i det å være uvitende. Ingen bøker før nå, kun Robinson Crusoe som er eksempel på det selvbergende mennesket. Religion og moral er vanskelige tema og ligger utenfor barnets fornuftsdomene. Derfor mener Rousseau at en må danne en basis i barnet før en innfører slike overordnede begrep.

Sofies oppdragelse:Byr ikke på noe nytt her, i forhold til sin samtid. Kvinner skal oppdras til å være føyelige. Ikke like fri aktivitet for dem som for gutten Emile.

 Natur og kultur: Naturbegrepet kan forstås på flere måter hos R:
a. en tenkt naturtilstand,
b. uttrykk for menneskets medfødte evner og anlegg,
c. uttrykk for en bestemt verdibasert oppfatning av religion og moral; kulturelle størrelser.

 individ og samfunn:Teori om allmennviljen, som ofte blir tolket som en totalitær teori. Den går ut å at individene i samfunnet har overført sin vilje til allmennviljen, og at noen i samfunnet måtte hjelpe individet til å forstå sitt eget beste. Spenningsforholdet mellom hva vi vil og hva vi ønsker.

 Tradisjon og forandring
Rousseau hadde mange radikale ideer for sin samtid, men han verdsatte også tradisjonen. Røtter, tradisjon og tilhørighet var viktig for individet. Og pedagogisk sett var ikke Emiles utdanning etter 15 årsalderen særlig banebrytende i forhold til datidens didaktiske tradisjon. Rousseau var en utpreget renessansehumanist, hadde ikke særlig tro på skolen som institusjon, men  hevdet at det å lære gjennom erfaring og omgang hadde mest å si for karakterdannelsen, enn det kunnskapstilegnelse tradisjonelt sett hadde. Betydningen av interesse, lyst, oppdagelse og reiser i utdanningen, tilegnelse av et håndverk  var det flere enn ham som hadde poengtert, mellom annet Locke. Men Rousseaus oppdragelsesteori var svært liberal i forhold til samtiden og har dannet grunnlaget for det liberale barnesynet i mange etterkommende pedagogers teorier.
 
 


Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.