Tilbake til Hans Petter Ullebergs hjemmeside

Institusjon - institusjonalisering

Begrepene institusjonalisering og institusjon nevnes om mellom annet barnehager, skoler, skolefritidsordninger, sykehus, fengsler, militæret etc. Disse institusjonene er vel alle ulike, men kanskje finnes likhetstrekk også.

Erving Goffman introduserte for en del år siden begrepet ‘totale institusjoner’. I det legger han sosiale organisasjoner der individene lever et isolert og formelt administrativt liv uten kontakt med omverdenen. 
 

• Den totale institusjon vekker lett assosiasjoner i oss som tvang, innordning, ufrihet, kollektivisme - hvilket gjerne settes som et motstykke til livet slik vi gjerne vil ha det; med individuelt spillerom og selvstendighet og frihet

• Institusjonalisering kan også forstås som en byråkratisering av livet - dvs. for eksempel i barnesammenheng at voksne setter rammer og legger premisser for barns aktivitet

• Begrepet institusjon kan også forstås som et sosialt eller fysisk sted (en bygning f eks) med bestemte målsettinger der det utføres arbeid og oppgaver som skal behjelpe samfunnet med å sikre en nødvendig integrering av mennesker inn i den dominerende kulturen.

• Lenge har skepsisen mot en institusjonalisert oppvekst vært tilstede i Norge. Sammenliknet med andre europeiske land er vi i det man kan kalle en særstilling. I motsetning til Europa har vi i Norge lagt vekt på at mens barna er små, så skal de ikke tilbringe flere timer i pedagogiske institusjoner utover det strengt nødvendige. 

Barn & Institusjonalisering

Grunnskolen

• I Norge er det 3270 grunnskoler med til sammen ca 558 000 elever (skoleåret 1997-98).
• En ny reform for grunnskolen trådte i kraft høsten 1997. Reformen innebærer obligatorisk skolestart for alle 6-åringer, og grunnskolen er utvidet til 10 år. I forbindelse med grunnskolereformen er det utarbeidet ny læreplan.

Grunnskolen

• Det er få private skoler i Norge.
• Ca 98,5 % av barna i grunnskolen går i den offentlige skolen.

SFO

• Skolefritidsordningen, SFO, har for en stor del av landets småskolebarn utviklet seg til å bli hovedarenaen for leik, skapende virksomhet og kulturelle aktiviteter.
• På landsbasis var det høsten 1997 44% av landets 1.- 4.- klassinger som hadde plass i SFO. Andelen har vært sterkt økende, særlig etter 6-åringsreformen.

Barn & Institusjonalisering

• helt fram til 1970-årene hadde vi barnehageplasser for mindre enn 3 % av barna. Skoleplikten startet ved 7-årsalder, mens det i Europa gjerne var 6 eller 5-årsalder for skolestart (Telhaug 1992). I 1994 var dekningsgraden 43% (NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamilier).
• eksisterer en "institusjonalisert oppvekst” i dag?
• Amerikaneren Neil Postmann stiller spørsmålet om barnekulturen er i ferd med å forsvinne. Han ser dette i sammenheng med de voksnes tilretteleggelse av rammer for barnelivet
• Økt vekst krever bedre fagkunnskaper i dag enn tidligere tider. Moderne samfunnsforandring møtes med mer pedagogikk og mer deltakelse i pedagogiske institusjoner. Stadig blir nye deler av individets samlede sosialisering pedagogisert.
• Pedagogens oppgave blir å lede barnet inn i kunnskap, eller frem mot kunnskap. Begrunnelsen for dette er at barnet lider av kunnskapsmangel, dagens hverdagsliv er ikke tilstrekkelig for å møte fremtidens kunnskapsbehov i samfunnet.
• Som en følge av samfunnsutviklingen har det kanskje blitt slik at barnehagen og skolen fungerer koordinerende og sørger for at samfunnsmedlemmene får et felles erfaringsgrunnlag, felles forståelsesrammer, interesser, målsettinger og normer.
• NOU 1988:28 "Med viten og vilje".
• St. meld. nr 40 (1992-93) "...vi maa en alen lange; om 6-åringer i skolen - konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold"
• Endringene i familiestrukturen, arbeidslivet, mediesituasjonen, bosettingsmønstret og den teknologiske utviklingen har fått store konsekvenser for oppvekstvillkårene for barn og unge sammenlignet med tidligere tider.
• Kan vi så si at den økte institusjonaliseringen vi kan observere utover  i dette århundret har hatt tilpasning og innordning som sitt viktigste mål? Eller er det humanitet og målsettingen om barnets vekst ala Friedrich Fröbel og Rousseau som fremheves?
• I den sammenheng bør vi nok gjøre et skille mellom barnehage/førskole og skolen i seg selv.

Ansvarlig for innhold: Hans Petter Ulleberg Mail: Hans Petter Ulleberg Sist oppdatert: 22.10.2002.