Forelesningsnotater SVPED 101

Norsk utdanningshistorie 20.01.03 Hans Petter Ulleberg

 

På vei mot en enhetsskole 1900 - 1940

Bakgrunn:

·        I 1869 ble det lovfestet at de 3 første skoleår skulle være i allmueskolen for alle elevene

·        I 1889 vedtas i Stortinget Lov om Folkeskolen. Folkeskolen samlet hele folket i ett skoleslag de 5 første skoleårene.

·        Lov om høyere skoler i 1896, der 5-årig folkeskole sammen middelskole danner grunnlaget for gymnasstudier

·        I 1920 vedtas i Stortinget at kun de middelskoler som bygger på avsluttet 7-årig folkeskole skulle få statsstøtte

·        Den 7-årige folkeskole som enhetsskole ble i 1936 vedtatt i Lov om folkeskolen.

·        Det var Venstre som hadde stått bak kravet om en Folkeskole (som en enhetsskole), og senere fulgte Arbeiderpartiet støttende med

·        Begrepet folkeskole kan ses på som en programerklæring og et signal: hele folket i samme skole. Sentrale tema for realiseringen av folkeskolen i 1889 var:

• Sosial utjevning
• Nasjonalt nyttemotiv
• Felles gratis skole
• Motvirke klasseskillet
• Enhetsskole og folkeskoletanken som ledd i nasjonsbygging
• Bosettingsmønster og geografi
• Folkebevegelsene
• Norge var et egalitært samfunn

 

 

 

 

 

 

 

 

Virkemiddel for å gjøre folkeskolen attraktiv; til en bedre skole:

 

• Fra omgangsskole til fastskole; skikkelige skoleanlegg
• Utvidelse av fagkretsen
• Utvidelse av undervisningstiden
• Bedre folkeskolelærerens status gjennom utdanning
• Stat og demokrati: fra kirkestyrt til statsstyrt skole
• Skolen får utvidede oppgaver (helse, omsorg)
• Bedring av undervisningsmetodene

 

Folkeskolen som enhetsskole

 

·        Begrepet enhetsskole kom i omløp i begynnelsen av forrige århundre og ble offisielt brukt av en Stortingskomité av 1911

·        I første omgang ble begrepet bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et definert geografisk område.

·        En mer radikal form for enhetsskole er at den er den skolegang som all videregående utdanning skal bygge på.

·        Vi kan si at vi fikk en slik radikal form for enhetsskole i Norge etter skolelovene i 1935 og 1936, men teknisk sett allerede gjennom ”Gjøsteinkuppet” i 1920.

 

Troen på Enhetsskolen som sammenbindende og nasjonsbyggende i det norske samfunn:

• Føye nasjonen sammen
• Holde individualismen i sjakk
• Forhindre fragmenteringssamfunnet
• Et redskap til å realisere sosial rettferdighet fordi vi har ment at den er sosialt utjevnende
• Middel til å fremme solidariteten og gjensidig anerkjennelse mellom samfunnsmedlemmene
• Et kulturelt fellesskap som ville styrke følelsen av likeverd
• Fremme de like muligheter