Leiker

• Vasking - deltagerne danner en korridor der en og en skal gå gjennom mens de andre spruter vann
• Nappe haler - bruke strimlete plastposer til haler
• Fisken i garnet - danne en ring (håndfatning), en skal prøve å fange/berøre en annen. Ringen skal hjelpe den som skal fanges, eventuelt annen variant der en eller to skal komme seg ut av ringen og ringen skal hindre dem
• Gotisk knute - vilkårlig knute
• Gåsemor - ikke mer en 3-4 i rekka
• Politi og røver - bruk bordtennisball isteden for ertepose
• Stiv heks - fri ved å svømme mellom bena
• Fotsåledans - ryggliggende
• Fotsisten - grunt vann
• Sisten i forskjellige varianter (fri når en er under vann, parsisten, rekkesisten, "hest og rytter" sisten, doktorsisten osv.)
• Siste par ut
• Bjørnen sover
• Haien kommer
• Alle mine duer

Ballspill

1. Vannpolo

2. Vannbasket

3. Volleyball

4. Undervannsrugby
 
 

Tilvenningsøvelser med plater

• Kan du ligge og flyte med platen under magen?
• Kan du stå på platen uten å ramle?
• Kan du sitte på kne på platen?
• Kan du gå med platen mellom beina?
• Kan du flyten med platen mellom beina?
• Kan du flyten ved å holde fast i platen med begge hender (grip langt fremme på platen eller langt bak på platen)
• Kan du dykke og komme opp med platen balanserende på hodet
• Kan du dykke ned til bunnen mens du holder i plata

- ryggsvømming (bentak)

- brystsvømming (bentak)

- brystcrawl (armtak/bentak)

- ryggcrawl (bentak)

- samt til forskjellige balanseøvelser med baller
 

Halliwickmetoden

En vanntilvenningsmetode bestående av 10 pkt. spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Metoden ble utviklet av James McMillan rundt 1970 og er oppkalt etter skolen der han underviste ("The Halliwick School for Crippled girls", London). Hensikten med metoden er ikke primært å lære bein/armetak, men å lære å kontrollere kroppen i vannet.

Det benyttes ikke flytemidler i denne metoden fordi dette vil påvirke kroppens naturlige balanse i vannet. Spesielt i forhold til funksjonshemmede som er avhengig av god hodekontroll for å opprettholde balanse er dette viktig. I stedet er det en instruktør pr elev. Sentrale punkter i forhold til grep er:

• Aldri holde i hodet til eleven
• Alle grep skal være løse og enkle (fortrinnsvis håndflater opp) og til mist mulig hinder for elevens bevegelser
• Alle grep skal være så nær elevens oppdriftssenter (balansepkt.) som mulig

Ingen er trygge over vannet før de er trygge under vannet.

Elementære ferdigheter som forandring i kroppstillinger (lang/kort, smal/bred)

Legg stor vekt på hodekontroll

Øvelser:

• blåse en bordtennisball bortover vannet
• skyve bordtennisball bortover vannet med ulike deler av ansiktet (haken, munnen, nesen, pannen)
• blåse bobler i vannet (koke poteter)
• dukke ned i vannet og opp igjen i en rokkering
• si navnet under vann
• synge en sang under vann, den andre gjetter hvilken sang
• "pumpa" (to og to/fire og fire)
• sangleker (Epler og pærer)
• gli ut i vannet fra kanten/hoppe fra kanten (sittende - knestående - stående)

Grunt vann og nærme kanten

Øvelser for gradvis frigjøring (instruktør starter med å dra eleven fremover i vannet)

• mageliggende - hodet over vannet - instruktør holder under skuldrene
• " - " - " " " albuene
• " - " - " " " håndledd
• " - " - " " " håndflatene
• " - " - " " " fingrene
• frigjøring; eleven sparker i fra kanten og glir i vannet (mageliggende) med økende avstand til instrukt.

Vertikal rotasjon er en rotasjon gjennom en tenkt akse i hofteleddet.

Å beherske grunnleggende rotasjoner er nødvendig for å føle trygghet i vannet.

Starte med flyteøvelser på rygg slik at eleven blir trygg.

Flyteøvelser

• ryggliggende - hodet hviler lett på skulder til instruktør - roter fra side til s.
• ryggliggende - hold under øvre del av rygg - roter fra side til s. Rotasjonsøvelser
• svømmeren sparker i fra kanten (ryggliggende); trekke haken ned mot brystet / bøy i hofte/knær / skyv bakover med håndflatene

Lateral rotasjon er en rotasjon med ryggraden som en tenkt akse.

Et godt alternativ til de som har problemer med vertikal rotasjon (eksempelvis de med muskelsvinn, benamputerte og lammelser)

Øvelser

• flytte tyngdepunkt til siden ved å rotere hodet og/eller krysse en arm og/eller ben til motsatt side

Kombinerer vertikal/lateral rotasjon

Benyttes f.eks for å ta seg ut i bassenget fra kanten og komme til ryggliggende

Øvelser:

• dykke ned i rokkeringer
• tippe fra kant og ut i vannet, komme så rakst som mulig til ryggliggende

Sentralt for å lære å stole på vannets bærende kraft

Øvelser

• flyte på rygg/mage med mye/lite luft i lungene
• "dytte" svømmeren ned mot bunne (mye luft i lungene)
• hente gjenstander på bunnen
• "trå" i vannet
• flyte som en bokstav (X,Y, T, O, S, V)

Hodekontroll er svært viktig for å finne en stabil flytestilling

Svært viktig å finne stabil flytestilling for de med halvsidige lammelser eller amputerte

Øvelser

• flyte på ryggen, ligge mest mulig i ro (skape motrotasjon mot handikap-effekten)

Etter at en stabil flytestilling er etablert kan svømmeren beveges rundt i bassenget ved at det skapes turbulens. Målet er at svømmeren skal beherske balanse i sin flytestilling
 
 

9. Enkel forflytning ("sculling")

Små raske armbevegelser i ryggliggende ("sculling"). Etterhvert koble inn bentak.
 
 

10. Utvikling av et grunnleggende svømmetak avpasset elevens muligheter - Grunnleggende svømmeopplæring

Greit å starte med ryggsvømming:

• enkel pusteteknikk
• lett å ledsage (kan eventuelt hjelpe til med turbulens)
• relativt enkle bevegelser å koordinere
• lite belastende flytestilling

Bull m.fl (1992). Med funksjonshemmede i bassenget. Oslo: Universitetsforlaget.

Sherril, C. (1993). Adapted physical activity, recreation and sport (4^th ed.). Madison, Wisc.: Brown & Benchmark.

Norges Handicapidrettsforbund (1987). B-kurs hefte nr. 13.