Under følger oppgavebesvarelsen som er sendt inn denne uken, en oppgave om sosiale bytter. Den innsendte teksten følger i svart – mine kommentarer kommer i rødt til slutt.

Bytter mellom mennesker har foregått både på fysisk og psykisk plan i alle tider og er et universelt fenomen. Måten disse byttene skjer på og deres innhold og moralske befatninger varierer fra samfunn til samfunn. Bytte kan være både av sosial, moralsk og symbolsk betydning.

I følge antropologen Marcel Mauss er gaven den gamle, tradisjonelle formen for sosiale bytter, og alle andre bytter stammer fra denne. Når gaver ble utvekslet spilte både sosiale, moralske og økonomiske faktorer inn og dannet sammen et helhetlig fenomen. Det ligger en viss forutsetning for gjengjeldelse når man gir og mottar en gave. Når man gir forventer man å få noe i gjengjeld, og når man får noe ligger det en forpliktelse i å gi noe tilbake. Vi får et gjensidig forpliktende forhold til hverandre.

I enkelte samfunn har /hadde byttet av varer stor sosial og symbolsk verdi. Hvis et samfunn blander seg inn i et annet samfunns byttemetoder, kan det få konsekvenser for det "rammede" samfunns eksistens og oppbygning. I somme samfunn hvor det for eksempel er knappe goder som utgjør en stor betydning for folket, vil disse gjenstandene få en "opphøyet" verdi. Innehaverne av disse gjenstandene kan dermed få en herskende posisjon fordi samfunnet er så avhengig av dem. Et eksempel på at slik innblanding kan få store følger, er Yir Yoront –folket i Australia. Her stod en spesiell steinøks sentralt i samfunnet fordi steinen til øksa måtte hentes fra en stamme langt unna. Dermed var forekomsten av økser minimal. De personene som ble tilegnet en øks, de eldre mennene, ble autoritetene i stammen. Kvinner og yngre menn måtte be om å få låne øksene om de skulle ha behov for det. Da misjonærene kom med ståløkser i hopetall ble den sosiale samfunnsordningen radikalt forandret. Alle hadde nå muligheten til å få en øks og på den måten forsvant dens symbolske autoritet. Også handelen med de andre stammene som skaffet stein til øksene opphørte, noe som resulterte i at bytteseremoniene forsvant. Dette viser at ved endring av grunnlaget for de sosiale byttene, endres også samfunnets grunnpilarer og at dette kan få dramatiske følger.

I vårt kapitalistiske samfunn "bytter" vi vår arbeidskraft mot penger, for igjen å "bytte" disse pengene mot andre varer. I enkelte andre samfunn benytter man seg av sin egen arbeidskraft for å produsere egne varer som man igjen bytter mot andre varer på et marked. Gjensidig tillit må til i de fleste tilfeller, da spesielt i våre dager hvor "byttemetoder" som etterbetaling og avbetaling er et kjent fenomen. En må ha tillit til at gjengjeldelsen faktisk vil finne sted. Tillit blir mer og mer viktig i dagens samfunn hvor kjøp og salg foregår mer og mer i en upersonlig stil, altså at kjøper og selger ikke møtes(for eksempel netthandel). Det dukker nye byttemarkeder opp som setter større krav til forpliktelse om gjengjeldelse.

Opp gjennom tidene har byttemåten vår forandret seg. Før i tiden var det fullt normalt å bytte for eksempel ei geit mot en sau, mens vi i dagens samfunn bruker penger som middel for å skaffe det vi er ute etter. Vi har gått fra å bedrive direkte til indirekte bytte. Pengene blir da vårt byttemiddel, slik gull, sølv eller den konkrete gjenstanden i seg selv var før i tiden.

Flere hoder har forsøkt å danne en oversikt over byttevanene våre. Utifra denne tenkningen har bytteteoriene oppstått. Byttehandlingen kan sees i lys av den sosiale samhandlingen mellom menneskene. De materielle byttene er vel kanskje det man først tenker på når man hører ordet bytte, men utover det rent fysiske plan, skjer det også bytter på det psykiske planet. Et eksempel der det skjer psykiske bytter er i parforhold. Et kjent begrep innen parforhold, er at man skal gi og ta. Dette kan også tenkes på i byttets henseende. Man bytter tanker, meninger, ris, ros......

Sosialt bytte er med på å bestemme samfunnets rammer, allikevel er det slik at disse rammene også er kulturbestemt. Den vestlige kulturen har mange fellestrekk innen sine sosiale rammer, mens den østlige er ulik. Sosialt bytte har sosiale konsekvenser og de sier noe om hvem vi ønsker å stå i gjensidighet, både innad vårt eget samfunn og andre. Sosiale bytter forutsetter også at du og den du bytter med er enige om verdien på tingen. Dermed kan vi si at slik type bytte danner verdistandarder som er felles for samfunnet. Slik kan vi si at sosiale bytter har en viktig plass i samfunnet.

Jevnt over er dette en "akseptabel" oppgavetekst, som antakelig ville endt opp med en C hvis det hadde dreid seg om en reell eksamensbesvarelse. På den ene siden står det mye interessant om sosiale bytter – men samtidig er det en svakhet at det mangler klarhet og oversikt i teksten.

Vi starter med det som er bra.

Alt i alt gir teksten inntrykk av at skribentene har en viss kunnskaps-base om sosiale bytter og er i stand til å uttrykke dette på en rimelig (men ikke spesiell) klar måte.

Det er tydelig at skribentene har skjønt at med sosiale bytter dreier seg om langt mer enn utveksling av materielle goder, og også har forstått at denne utvekslingen har en rekke konsekvenser utover det faktiske varebyttet. Det er veldig bra. (Dette er faktisk noe som mange eksamenskandidater ville ha bommet på – tror jeg.)

Yir Yoront-eksemplet er godt fremstilt, det samme er også avsnittet om kapitalistiske bytter, arbeidskraft og tillit.

Videre er det fint at teoretikere som Mauss trekkes inn i teksten (- men er det flere av klassikerne som kunne vært trukket inn i besvarelsen? Ja, trolig.)

Problemet med oppgaveteksten er først og fremst at den språklige fremstillingen er upresis. Det synes som dette avspeiler mer grunnleggende mangler i den faglige forståelsen til skribentene. Dette dreier seg til dels om påstander som for så vidt ikke er feilaktige – men som heller ikke er spesielt riktige.

Et eksempel er setningen om at: "I enkelte samfunn har /hadde byttet av varer stor sosial og symbolsk verdi". Njaaa... Det ville vært mer riktig å peke på at sosiale bytter (f.eks. i form av materielle varer, hvis det er det som menes) foregår i alle samfunn, til alle tider, og at slike bytter har stor sosial og symbolsk verdi.

Et annet eksempel er følgende setning: "Flere hoder har forsøkt å danne en oversikt over byttevanene våre." Dette blir sjargong-aktig språk, som ikke tilfredsstiller de akademiske kravene til klarhet og presisjon. En bedre formulering ville være (f.eks.): En rekke av samfunnsvitenskapenes klassikere har utviklet teorier og mer helhetlige perspektiver om sosiale bytter....".

Et siste eksempel på uklart språk: "Sosialt bytte er med på å bestemme samfunnets rammer, allikevel er det slik at disse rammene også er kulturbestemt. Den vestlige kulturen har mange fellestrekk innen sine sosiale rammer, mens den østlige er ulik.". Hva menes egentlig med dette? Jeg tror jeg kan gjette meg til hva skribentene sikter til, men føler meg ikke alt for sikker på hva som egentlig er budskapet.

Skriv alltid tankene helt ut – ikke forvent at leseren er i stand til å fylle ut mellom linjene helt på egen hånd.

Det største problemet er likevel et manglende overblikk i teksten. Det er flere gjentakelser, det mangler en indre logikk, og teksten blir dermed usammenhengende. Blant annet savner jeg en innledende definisjon av "sosiale bytter". Spesielt virker det nest siste avsnittet tilfeldig påslengt. (Dessuten kunne man godt få frem at bytteteoriene bare representerer ett av flere perspektiver – et alternativt perspektiv er f.eks. "symbolsk interaksjonisme", jfr. forelesningen.)

Oppgaven er ellers i korteste laget i forhold til det som forventes av en eksamensbesvarelse (som i snitt er på 4-6 handskrevne A4-sider).

NB: Gull og sølv har for såvidt samme funksjon som penger, og åpner dermed også for indirekte bytter (se tredje siste avsnitt).

Johan Fredrik Rye

PS: De som har skrevet denne oppgaven, ble eksplisitt bedt om å skrive en relativt dårlig tekst, slik at jeg fikk noen flere ting å kommentere enn det som har vært tilfellet med disse besvarelsene de siste ukene. Det er også en litt dårlig formulert oppgave, som det er vanskelig å besvare kortfattet og konsist, ser jeg i ettertid.