Eksamenstrening (Ex.fac. 004 ¾ høst 2002)

På forrige forelesning tok noen studenter på seg å levere inn en "eksamensoppgave", som så skulle legges ut på internett med kommentarer fra foreleseren. Målet var å gi dere en bedre forståelse av hva som forventes av en eksamensbesvarelse på dette ex.fac.-kurset.

Hvis dette forsøket synes meningsfullt for dere, kan vi gjenta det ukentlig fremover.

Under følger resultatet fra første forsøk. Først kommer originalteksten (i svart skrift), deretter følger mine kommentarer (i rød skrift). Oppgaveteksten lød slik:

Max Weber peker på utviklingen av nye former for rasjonalitet som et sentralt trekk ved de moderne samfunnene. Gjør rede for og vurder hans rasjonalitetsteorier.

Dette er for øvrig en eksamensoppgave som ble gitt høsten 2001. Denne høsten var det imidlertid Lindbekks bok som var på pensum ¾ ikke Nygaards ¾ og vi forutsatte derfor at studentene hadde en bredere forståelse av Weber enn det som vi eventuelt vil gjøre dette semesteret.

Max Weber

Sosiologen og filosofen Max Weber (1864-1920) var den viktigste grunnen til at rasjonalitet og rasjonellhandling kom på banen i samfunnsvitenskapene.

Der å handle rasjonelt vil si å handle i samsvar med fornuften. Max Weber skilte mellom fire forskjellige type handlinger.

Formålsrasjonelle handlinger vil si at man handler mest mulig effektivt for å nå et bestemt mål. Vi kan ta utgangspunkt i stor konsernet Nike sin økonomiske politikk. For å få størst mulig profitt velger de å la produksjonen foregå i land med dårlig arbeidsforhold og lave lønninger. Dette illustrerer en formålsrasjonell handling ved at etiske prinsipper må vike for konsernets økonomiske vinning.

Den andre handlingen Max Weber omtaler er verdirasjonell handling. En verdirasjonell handling bunner i det at man handler ut ifra sine egne moralske verdier, og ikke ut ifra det som gir personlig suksess. En person med sterke moralske verdier vil la være å kjøpe Nikes produkter når han er klar over at de er produsert i et land med dårlig arbeidsforhold.

En affektuell handling er ikke basert på fornuft, men på følelser. Følelser som f.eks kjærlighet og sjalusi er ofte drivkraften bak disse handlingene.

Drapet på Gry Hosein kan her brukes som et eksempel. Hennes ektemann Gamal Hosein drepte henne i en storm av sjalusi etter å ha avslørt hennes forhold til en annen mann.

Den siste handlingen er tradisjonell handling. Her handler man ut ifra tradisjon og vane, ofte uten å tenke så nøye over handlingen. Å vaske hendene etter at man har vært på do lar vi her stå som et eksempel.

I følge Max Weber er det kun de to første handlingene som kvalifiseres som rasjonelle handlinger. Dette begrunner han med at affektuelle handlinger utføres uten å tenke på konsekvensene av handlingen og at tradisjonell handling ofte gjøres automatisk uten at vi tenker så mye over det.

I dagens samfunn blir det lagt mer vekt på formålsrasjonelle handlinger enn verdirasjonelle handlinger. Fra ung alder læres vi opp til å strebe mot personlig suksess og det legges mindre vekt på verdier.

Vi mener at Webers teorier dekker spekteret av våre handlinger på en god måte, men vi stusser likevel litt ved det siste punktet. Selv om en handling er bygget på tradisjon kan det likevel være fornuftig å utføre den. Vi lærte å vaske hendene som smårollinger og gjør det i dag automatisk, men dette betyr ikke at vi ikke ser det hygieniske aspektet bak det.

 

Kommentarene kan deles inn i to typer, de generelle og de litt mer spesifikke. De generelle først:

Generelle kommentarer

Besvarelsen er god/grei først og fremst fordi dere har skaffet dere en basiskunnskap om oppgavens tema (Webers fire handlingstyper) og deretter gitt dette på en systematisk og oversiktlig måte. Dere gir inntrykk av at dere har en rimelig grei oversikt over pensum, og at dere kjenner Webers teorier i grove trekk.

Det er bra ¾ og ville i seg selv vært nok til at dere fikk ståkarakter på en eksamen.

Dere ville også fått pluss for god bruk av eksempler i besvarelsen. Slike eksempler (spesielt når de ikke er hentet direkte fra læreboka) er en god måte å vise at dere faktisk har forstått pensum, og dessuten er i stand til å anvende det.

Det er også bra at dere i det siste avsnittet viser at dere har en kritisk innstilling til pensum ¾ og tør og stille spørsmålstegn ved en klassikers teorier. Dette viser faglig selvstendighet, og det er bra.

Det er dog noen problemer med besvarelsen. For det første er den litt kortere enn vi ville forventet av en reell eksamensbesvarelse (gjerne 4-6 handskrevne A4-sider).

For det andre har dere skrevet utelukkende om Webers fire handlingstyper. Dere har ikke satt disse i sammenheng med hans andre teorier (f.eks. om byråkratiet og legitimitet). Heller ikke har dere forklart hvorfor formålsrasjonaliteten vokste frem i Vesten (f.eks. hvordan dette henger sammen med "den protestantiske etikk".)

Det er også mye annet dere kunne ha trukket frem, for slik å vise at dere hadde et enda bedre overblikk over Webers teorier. Samtidig er ikke besvarelsens fremstilling av handlingstypene særlig utfyllende – litt mer kjøtt og blod på beinet hadde gjort seg.

Det er imidlertid litt urettferdig å komme med slike innvendinger til denne besvarelsen, ettersom det fortsatt er tidlig i semesteret og vi ikke engang er helt ferdig med Weber-forelesningen! Men jevnt over ¾ vi forventer en litt mer utfyllende tekst enn det som denne besvarelsen byr på.

Over til det mer konkret faglige. I grove trekk har dere forstått Webers handlingstyper, men det blir litt unyansert. Jeg skal kort peke på dette.

· Få mer tydelig frem at det ikke er handlingene ¾ men hvilke refleksjoner som ligger bak dem ¾ som er det sentrale for Weber.

· Ordet "suksess" kan lett misforstås slik dere bruker det i denne sammenhengen. Også en dypt moralsk og rettroende prest kan være suksessfull (f.eks. frelse mange hedninger), selv om hun oftere enn andre handler ut fra verdirasjonelle refleksjoner.

· Det blir litt for unyansert når dere skriver "fra ung alder læres vi opp til å strebe mot personlig suksess og det legges mindre vekt på verdier." Dere er inne på noe vesentlig, men rasjonaliseringen av de vestlige samfunn er nok mer komplisert enn som så...!

· Det siste avsnittet avslører det som å være en liten misforståelse. Weber mener på ingen måte at tradisjonelle handlinger ikke kan være fornuftige. Tvert i mot ¾ mye som utføres av tradisjon er fornuftig ¾ f.eks. å pusse tennene.

Forskjellen på en tradisjonell og formålsrasjonell handling dreier seg derfor ikke om den er fornuftig eller ikke ¾ men om det vi gjør det fordi det er tradisjon, eller fordi vi gjennom systematisk refleksjon har kommet frem til at denne handlingen er den mest effektive for å realisere et bestemt mål? Tenker vi formålsrasjonelt, eller handler vi ut fra tradisjon?

(Mer om dette på forelesningen den 2. oktober).

· Litt flisespikking til slutt: Det er ofte lite heldig å bruke pågående rettssaker som eksempler i eksamensbesvarelser ¾ vet dere virkelig hva som skjedde eller kanskje ikke skjedde i Hoseins gatekjøkken? (Det foreligger ennå ingen rettskraftig dom mot Gamal Hosein, ankesaken kommer opp først i januar 2003.)

 

Det er vanskelig å gi noen endelig karakter på denne besvarelsen, ettersom forutsetningene til de som skrev den, er andre enn for studentene som fikk oppgaven på eksamen. Men alt i alt kan jeg si to ting rimelig sikkert:

® Det er en klart "godkjent" oppgave (¾ ikke strykkarakter), fordi den fremstiller noen av hovedpunktene i Webers rasjonalitetsteorier, og den gjør dette på en rimelig klar måte.

® Det er ingen "topp-besvarelse" (¾ og kanskje heller ingen B), fordi den er for lite utfyllende og litt uklar på enkelte punkter.

Johan Fredrik Rye