Under følger ukens "innlevering" – denne gangen en oppgave om Durkheim, som for øvrig er et sikkerstikk i eksamenssammenheng. Svært mange av eksamensoppgavene går direkte på Durkheim (f.eks. kunne oppgaveteksten som følger under vært gitt på eksamen), men det er også ofte relevant å trekke inn elementer fra Durkheims arbeider i forbindelse med andre typer eksamensoppgaver (f.eks. hvis du skal om å gjøre rede for metodologisk individualisme/kollektivisme, jfr. Martinussens forelesning senere i høst)

Den innleverte teksten følger under i svart – mine kommentarer følger til slutt i rødt. God lesing!

Durkheim er en av de store klassikerne innenfor samfunnsvitenskapen. Hans mest kjente verk, selvmordetSelvmordet, har i senere tid blitt gjenstand for mye beundring og kritikk. I denne oppgaven skal jeg prøve å gjengi noen av hovedtrekkene i hans selvmordsanalyse og drøfte om disse teoriene er relevante i dag. For tiden har Norge oppsiktsvekkende høyt antall selvmord, og på slutten av oppgaven vil jeg prøve å bruke Durkheim sine begreper til å analysere med Durkheim sine begreper hvilke motiver som ligger bak dagens selvmord.

Noe av det som har skilt Durkheim fra mange andre samfunnsvitere på hans tid, var hvordan han betraktet metoden man måtte bruke for å komme frem til resultater med høyst mulig sannhetsverdi. Han mente at for å få slike resultater kunne man ikke konsentrere seg om forskning av individet, men man måtte betrakte samfunnet som en helhet. I hans studier brukte han mye statistikk for å understreke/underbygge teoriene sine.

Han gjorde mange studier som sammenlignet arbeidsfordelingen i tiden før industrialiseringen, som han definerte som den mekaniske solidaritet, med tiden etter industrialisering dominert av produksjon , som han betegnet det organiske samholdet. Han mente at noen av de store forandringene som skjedde da, var drevet av de store økningene i folketall. Han la spesielt merke til hvordan dette skiftet i samfunnsstruktur også hadde påvirket antall selvmord og dedikerte deretter mange av sine videre studier til dette temaet.

Durkheim delte årsaken til at mennesker begår selvmord i fire forskjellige kategorier: egoistiske, altruistiske, anomiske og fatalistiske. Ved å dele opp årsakene på denne måten gjør det lettere å identifisere motivet for selvmordet og med dette lettere kunne forebygge dem.

Han beskriver at årsaken til egoistiske selvmord ofte er manglende integrering i sosiale grupper og i samfunnet. Han beskriver at dette er en form for selvmord som skjer med økende antall i det organiske samfunn. Dette begrunner han med at folk fremmedgjøres og ikke føler direkte tilhørighet og at de har meningløse funksjoner. Her hevder han at familien spiller en viktig rolle og at enslige er mer utsatt for selvmord enn mennesker i en familie.

Han mener altruistiske selvmord ofte er et resultat av for mye integrering i en sosial gruppe som kan også kan gi en følelse av verdiløshet i forhold til mengden. Et eksempel på dette er japanske kamikaze flygere under annen verdenskrig som ofret sitt liv for allmennheten. Durkheim mente dette selvmordsmotivet var mindre frekvent enn det egoistiske i det organiske samfunnet.

Fatalistiske motiver for selvmord mente Durkheim var forbundet med negative forandringer i tilgjengeligheten på ressurser. Han mener dette kan gi en følelse av håpløshet og kan få folk til å gi opp tanken på at ting kan forbedre seg. Eksempler på dette er den dramatiske økningen i antall ved den økonomiske nedgangen i 1930 årene.

Durkheim mente også at drastiske økninger i tilgangen til ressurser kunne være en årsak til anomiske selvmord. Dette mente han var fordi alle mennesker trenge normative grenser for hvor mye ressurser de kunne forbruke. Å leve uten disse grensene mente han ville føre til at folk ble forvirret og ikke ville kunne føle seg fremmedgjort. Dette kunne man se under de store økonomiske vekstperiodene i 1980 årene.

I dette diagrammet kan man se hvordan det finnes et balansepunkt samfunnet må prøve å finne for å dermed kunne forebygge fordervelsen i samfunnet.

Durkheim ga noen forslag til hvordan de moderne organiske samfunnene, som sliter med denne type fordervelse, burde organiseres for å nærme seg dette balansepunkter.

For det første mener han at det er viktig å desentralisere fokuset til det individuelle mennesket for å gi dem en identitet, meningsfullhet og en livsvilje. En måte å oppnå dette på er å øke respekten for individet. Durkheim mener at samfunnet burde ordnes slik at arbeidsvirksomheten omfatter et bredere fokus kan involvere familie, kulturaktivitet og fritid og med dette skape en ramme som folk skal fødsels- og dødsårstall – og mange andre detaljer om Durkheim – gjør ingenting.

Denne teksten besvarer videre i all hovedsak oppgaveteksten, og den gjør det rimelig utfyllende. Det er åpenbart at skribenten har rimelig god oversikt på Durkheim og hans selvmordsteorier – og også kjenner til Durkheims mer generelle samfunnsanalyse (jfr. ovenfor).

Noen svakheter finnes, først og fremst er besvarelsen litt for vag på enkelte punkter, samtidig som det også er noen faktafeil. Spesielt savner jeg mer drøfting av i hvilken grad Durkheims teorier er relevante i dag.

Men først litt mer systematiske godord:

Oppgaven er godt disponert. Det er en klar innledning, deretter følger en logisk fremstilling av selvmordsteoriene. Spesielt er det bra at selvmordsteorien sees i sammenheng med Durkheims mer grunnleggende samfunnsanalyse (mekanisk og organisk solidaritet).

Språket flyter dessuten fint, og det er lett å følge argumentasjonen i teksten. Dette er viktig i en eksamensbesvarelse! ("Klart skrevet" betyr som regel også "klart tenkt", tenker sensor.)

Som sagt – svært bra at selvmordsteorien sees i lys av Durkheims mer grunnleggende samfunnsanalyse. Dette skiller gode fra dårlige oppgaver: svært mange studenter ville ha skrevet utelukkende om selvmordsteoriene (skissert de fire selvmordstypene, og ferdig med det).

Biten om Durkheims metodiske innfallsvinkel er også god. Det er også fint at man peker på at Durkheim ønsket å fokusere på samfunnet som helhet, ikke individet. (Her ville det for så vidt vært fint å peke på Durkheim som "metodologisk kollektivist" – men det kommer dere til først senere i semesteret)

Det er videre fint at besvarelsen inneholder gode eksempler – det viser at studenten har en selvstendig forståelse av stoffet.

Å tegne opp figurer, slik som her, er svært bra. (NB: i figuren mangler det paranteser som viser at anomiske/fatalistiske selvmord dreier seg om for sterk/svak norm-regulering).

Oppgaven er dessuten bra ved at den trekker inn en del ting som ikke er fokusert på forelesninger eller i pensum, f.eks. Durkheims tanker om et mer korporativt system. Det viser at kandidaten har god oversikt over stoffet!

Anomiske og fatalistiske selvmord er litt uklart fremstilt. Det kan virker som besvarelsen hevder at fatalistiske selvmord skjer i nedgangstider, mens anomiske forekommer i oppgangstider. Det er feilaktig.

Durkheim hevder at anomiske selvmord oppstår i samfunn med for svak normregulering (som regel et resultat av sterke samfunnsendringer, enten disse er forårsaket av oppgang eller av nedgang). Fatalistiske selvmord forekommer derimot i samfunn med for sterk normregulering. Se forelesningnotater og pensum på dette punktet.

Uansett kunne det vært bemerket at fatalistiske selvmord bare så vidt nevnes av Durkheim, faktisk bare i en fotnote.

Noen steder blir det ellers litt unøyaktig, og språket blir kanskje også litt "flåsete" og "svevende", eller hva man skal kalle det. For eksempel blir det litt uklart når det sies at Durkheim "mener det er viktig å desentralisere fokuset til det individuelle mennesket for å gi dem en identitet, meningsfullhet og en livsvilje".

Jeg skjønner (tror jeg) hva det siktes til, men det ville vært enda bedre hvis det var enda klarere formulert. Igjen: "Klart skrevet" betyr som regel også "klart tenkt".

Et par eksempler på slike "skjønnhetsfeil" kan også nevnes:

Det er ikke alvorlige feil – på ingen måte – men det skader heller ikke om de lukes vekk fra besvarelsen.

Et annet problem er at del to av oppgaveteksten ("Hvor relevant er teoriene hans i dag?") ikke er skikkelig, eller tydelig, besvart. Det nest siste avsnittet antyder en slik drøfting, men dette kunne gjerne vært tydeligere. Slike oppgavetekster oppfordrer til å vise at dere har et selvstendig og kritisk forhold til pensum, og dere bør benytte anledningen til å vise at dere har et slikt forhold til pensum – her er det lett å skåre ekstrapoeng!

Det kunne også skrevet mer om "hvilke type selvmord som er mest vanlig i dagens Norge". Slike oppgavetekster gir dere muligheten til å vise at dere er i stand til å anvende teoriene i praktisk samfunnsforståelse, og det gir dere også gode muligheter til å skåre ekstrapoeng.

Husk at vi ikke lærer om Durkheim bare for å kunne noe om Durkheim og 1800-tallets samfunnsvitenskap – men fordi Durkheims teorier kan være til hjelp for å forstå dagens samfunnsproblemer!

Litt småplukk helt til slutt: Det er noen få skrivefeil i oppgaven – blant annet gjentas noen ord i første avsnitt. Det er alltid en fordel å skrive korrekt! (Men dette teller ikke mye i den helhetlige vurderingen.)

Det er som sagt en god eksamensbesvarelse, og jeg ville anta at den ville ha resultert i en B-karakter. Det mangler imidlertid litt til at den kryper seg helt opp til beste karakter, A.

Ellers: Er det noen kollokviegrupper (eller enkeltpersoner) som melder seg frivillig til å skrive neste oppgave?